Høyere rettferdighet: Guddommelig lov eller et sinnsspill?
Spørsmålet om høyeste rettferdighet gir lidenskapelig næring til kontrovers i skjæringspunktet mellom tro, fornuft og tradisjon. På den ene siden er det overbevisningen om at rettferdighet har et guddommelig grunnlag, en uforanderlig og absolutt lov som ligger over menneskelige dekreter. Tenkere som John Cook og John Owen hevder at det er Guds lov som gir de grunnleggende prinsippene som er nødvendige for at samfunnet skal eksistere, og at høyere moralske standarder gir spesielle grupper rett til å kritisere eller revurdere tradisjonelle lover. Dette synspunktet er inspirerende i sin uforanderlighet og styrke, fordi det er basert på anerkjente autoriteter som er i stand til å lede utviklingen av samfunnet på veien til sann rettferdighet.Det er imidlertid en annen side av debatten. Kritikere av tradisjonelle oppfatninger av høyeste rettferdighet påpeker at menneskesinnet, når det prøver å tolke naturloven, uunngåelig forvrenger sin opprinnelige intensjon. I stedet for et enkelt og absolutt rettferdighetsprinsipp, får vi et sett med normer dannet under påvirkning av omstendigheter, skikker og kollektive meninger. Et slikt syn på rettferdighet, der endringen av motetrender viser seg å være ikke mindre kraftfull enn logikk og guddommelig åpenbaring, får oss til å tvile på eksistensen av et enkelt høyeste mål.Til syvende og sist forblir spørsmålet om den høyeste rettferdighet eksisterer som en udiskutabel guddommelig lov eller er et produkt av menneskelig tolkning åpent. Hver av tilnærmingene har sin egen overtalelsesevne og gjenspeiler et dypt dilemma mellom troen på det absolutte og anerkjennelsen av menneskesinnets foranderlighet. Det er i denne motsetningen at en dynamisk diskusjon blir født, i stand til å inspirere til søken etter svar og en nytenkning av selve rettferdighetsbegrepet.
Finnes det en høyere rettferdighet, og hvilke argumenter kan bekrefte eller avkrefte dens eksistens?Svaret på spørsmålet om eksistensen av høyeste rettferdighet er komplekst og avhenger av hvilken autoritetskilde som anerkjennes som grunnlag for rettferdighet. På den ene siden er det argumenter for at den høyeste rettferdighet virkelig eksisterer som en slags grunnleggende lov som overskrider jordisk lovgivning, og på den andre siden er det argumenter som tyder på at begrepet rettferdighet er gjenstand for menneskelig perversjon.Noen skribenter hevder at rettferdighet har et høyere grunnlag, og at det er utledet direkte fra Guds lov. For eksempel fremsetter John Cook posisjonen om at Guds lov er en "hellig og rettferdig" kraft som bærer grunnleggende prinsipper, uten hvilke det menneskelige fellesskapet ikke kan eksistere: «For å være rettferdig ... Guds hellige og rettferdige lov er den grunnleggende loven som menneskesamfunnet ikke kan bevares uten; det er hevet over sedvaneretten. «Prinsippet om at en konge ikke kan gjøre galt er i strid med fornuften og derfor loven; Selv om det ble avsagt av tusen dommere, kunne det ikke gjøre det til en lov'» (kilde: lenke txt).Et lignende syn deles av John Owen, som hevder at de høyeste rettferdighetsprinsippene er iboende i Guds plan og manifesteres gjennom utvalgte og spesielle ansvar til bestemte grupper, som gir dem moralsk rett til å utfordre tradisjonelle lover (kilde: lenke txt).På den annen side er det argumenter som peker på problemer med å etablere et enkelt og uforanderlig prinsipp om høyeste rettferdighet. Dermed understreker kritikere av naturretten at selv om den eksisterer, har menneskesinnet i prosessen med å tolke denne loven forvrengt den til det ugjenkjennelige: «Naturloven eksisterer selvfølgelig, men den, som alt annet, har blitt fullstendig pervertert av denne vakre og fullstendig perverterte fornuften vår...» (kilde: lenke txt).Et annet aspekt ved diskusjonen er at begrepet rettferdighet ofte defineres av en felles skikk og kollektiv avtale, snarere enn av et strengt logisk eller guddommelig mål. En kommentator bemerker at «En ser rettferdighetens vesen i lovgiverens autoritet, en annen i monarkens behov, en tredje i den allment aksepterte skikken; Det siste utsagnet er det mest overbevisende, fordi, hvis vi følger fornuftens argumenter alene, er det ingen rettferdighet i verden som ville være urokkelig rettferdig...» (kilde: lenke txt). Dette antyder at selv allment aksepterte rettferdighetsnormer kan være foranderlige og avhenge av konteksten og situasjonen.Dermed kan eksistensen av høyeste rettferdighet bekreftes hvis guddommelig lov anses som det høyeste målet, som John Cook og John Owen (kilde: lenke txt). Samtidig stiller tilhengere av ideen om at naturretten og den rasjonelle forståelsen av rettferdighet uunngåelig er gjenstand for forvrengning av menneskelig fornuft spørsmål ved muligheten for å etablere et objektivt høyeste prinsipp (kilde: lenke txt).For å oppsummere kan det sies at spørsmålet om eksistensen av høyere rettferdighet forblir åpent, siden argumentene til tilhengerne er basert på ideen om guddommelig lov som det første prinsippet, mens kritikere peker på kompleksiteten og motsigelsen i menneskelig tolkning selv av de normene som ble oppfattet som høyeste. Støttende sitat(er):«For å være rettferdig mot Aristoteles ... «Prinsippet om at en konge ikke kan gjøre galt er i strid med fornuften og derfor loven; selv om det ble avsagt av tusen dommere, kunne det ikke gjøre det til en lov'» (kilde: lenke txt).«Naturretten eksisterer selvfølgelig, men den, som alt annet, har blitt fullstendig pervertert av denne vakre og fullstendig perverterte fornuften vår...» (kilde: lenke txt).