I denne fascinerende meditasjonen av poesi fremstår skjebnen som noe uforutsigbart og mangefasettert – den spiller samtidig rollen som en velgjører og en lumsk ødelegger.

Skjebne og lykke: En dans av uunngåelighet og valg

I denne fascinerende meditasjonen av poesi fremstår skjebnen som noe uforutsigbart og mangefasettert – den spiller samtidig rollen som en velgjører og en lumsk ødelegger. Dikteren skildrer skjebnen gjennom levende kontraster: på den ene siden er den i stand til å gi en person lykke, som syntes å være frukten av innsats og besluttsomhet, og på den andre siden dømmer den ham til endeløse prøvelser og fiaskoer, fulle av grusomhet og tilfeldigheter. Det er her motsetningen mellom begrepet lykke, som frukten av et bevisst valg og en aktiv livsposisjon, og skjebnen, som er en uunngåelig lykke som unndrar seg logikk og bevissthet, tydelig spores. Ved å velge denne veien oppfordrer forfatteren oss til å tenke på hvor mye som avhenger av våre beslutninger, og hvor mye som avhenger av den mystiske kraften som styrer livene våre. Avslutningsvis kan vi si at skjebnen ikke fremstår så mye som et resultat av arbeid, men som en uunngåelighet, som vi prøver å forstå og akseptere, og ønsker at lykken alltid skal være på vår side.

Hva menes med begrepet 'skjebne' i diktet, og hvorfor virker det uforenlig med begrepet lykke?

I diktet presenteres skjebnen som noe uforutsigbart og dobbelt – en kilde til både lykke og lidelse, uavhengig av personens egen innsats. Skjebnen beskrives her gjennom mange kontraster: På den ene siden er den i stand til å skjenke lykke til en person ("Jeg var heldig ... Jeg har fått lykke..."), og på den annen side dømmer det dem til å mislykkes («De fikk en dårlig masse», «en uheldig person», «feil hjemsøkte ham hele livet»). Dermed fremstår skjebnen ikke som et resultat av bevisst arbeid eller indre styrke, men som en ukjent formue, hvis virkelige essens forblir utenfor menneskelig forståelse.

Skjebnens uforenlighet med lykkebegrepet oppstår nettopp fra denne distinksjonen: lykke i det poetiske synet er en prestasjon, et resultat av innsats og aktivt liv, mens skjebnen oppfattes som noe pålagt utenfra, vilkårlig og ofte grusomt. Det vil si at lykke er assosiert med bevisste valg og målrettede handlinger, og skjebnen er assosiert med forhåndsbestemte suksesser eller fiaskoer, som en person ofte er maktesløs fra.

Støttende sitat(er):
«Det kan være lykkelig, eller det kan være det verste, dårlige, onde: «De fikk en dårlig masse» (i Lermontov), «en uheldig person», «uheldig ulykke», «min onde skjebne», «fiaskoer hjemsøkte ham hele livet». De mest aktive menneskene som har oppnådd alt ved sitt arbeid sier fortsatt: "Jeg er heldig ... Jeg har fått lykke ..." Lykke er lykke, en skjebne som vi ikke vet noe om, og hvis den ikke eksisterer, så sier de: "Slik er min skjebne", "Tilsynelatende er det skrevet i familien min". Og når vi sier: "Måtte barna være lykkelige", ser det ut til at vi ønsker dem en lykkelig reise gjennom livet - måtte skjebnen være barmhjertig mot dem, måtte ikke noe vondt skje med dem, måtte de være heldige i alt, måtte de være heldige." (Kilde: lenke txt, side: 22)