Hjertets dybde: Essensen av det virkelige selvet
Innenfor hver enkelt av oss ligger en kraftig kilde til liv, hvorfra våre sanne ønsker strømmer og vår unike essens dannes. I dypet av vårt hjerte er det ikke bare kortvarige impulser, men langsiktige ambisjoner som bestemmer hvem vi er og hva vi streber etter. Det er indre selvobservasjon som hjelper oss å gjenkjenne disse impulsene uten å gi etter for overfladiske øyeblikkelige tanker eller ytre påvirkninger.Når vi utforsker vårt indre rom, innser vi at våre virkelige ønsker ikke er abstrakte drømmer, men dype impulser som kan veilede oss og sette tonen for hele vår eksistens. Dette er ambisjoner som kommer fra selve hjertet til en person, som går tilbake til kildene til livsenergien hans. De er så kraftige at de former personligheten vår, slik at vi kan være tro mot vår tro selv når verden dikterer forskjellige normer.Samtidig er selvbevissthet og selvbestemmelse grunnlaget som vår indre integritet er bygget på. Den virkelige essensen krever ikke ekstern bekreftelse; den eksisterer på egen hånd, er autonom og uavhengig av utenforståendes vurderinger. Når vi omfavner våre dypeste ønsker, får vi tillit til hvem vi er, noe som lar oss harmonisk koble den indre sannheten med den ytre manifestasjonen av væren.Dermed åpner fordypning i en verden av indre dybde en mulighet for oss til å tenke nytt om meningen med livet. Våre ønsker, som en livgivende kraft, lar oss ikke bare drømme om det beste, men også bygge livene våre i samsvar med sanne verdier, og danner en unik og original personlighet.
Hvordan definerer du dine sanne ønsker og essensen av deg selv?Når vi bestemmer våre sanne ønsker og essensen av oss selv, er det viktig å stole på indre dybde og selvobservasjon, der våre ambisjoner ikke er begrenset til flyktige tanker eller ytre påvirkninger. Våre sanne ønsker kommer fra hjertet, og fordi de er dypere enn vanlig fantasi og fornuft, danner de vår unike personlighet. Det vil si at vi har ambisjoner som ikke bare bestemmer hva vi vil, men også hva vi egentlig er.Som en kilde bemerker: «Vi vil ha et paradis hvor det verken er død eller kjedsomhet; Vi kan ikke forestille oss det. Hvordan kan vi ønske oss noe som ikke kan tenkes? Våre ønsker er mye dypere enn fantasi og tanke; Hjertet er dypere enn sinnet. "Ditt hjerte voktes mest av alt, for i det er livets kilder"... Vi er ikke bare det vi er, men også det vi ønsker.» (Kilde: lenke txt)Samtidig er essensen av selvet definert som noe uavhengig og selvbestemmende, som eksisterer i sin indre integritet, uten behov for ekstern bekreftelse. Dette betyr at den sanne essensen ikke bare gjenspeiler væren, men i seg selv er den allerede et uavhengig, selvbestemt grunnlag for vår eksistens. Som det sies i en annen kilde: «Disse tre dialektiske øyeblikkene. Essensen av livet ligger imidlertid i selvoppfatning, i selvreferanse, i for-seg-væren. Hvis dette er slik, er det klart at de tre momentene vi har angitt (med påfølgende modifikasjoner) bare snakker om eksistensen av essens ganske enkelt, om å være i seg selv, i seg selv. Og det er nødvendig at de også skal være øyeblikk for-seg selv-væren, det vil si at essensen av ordet skal korreleres med seg selv...» (Kilde: lenke txt, side: 100)Dermed er sanne ønsker for meg interne, dype impulser som kommer fra hjertet, som ikke bare bestemmer våre ambisjoner, men også legger grunnlaget for dannelsen av vår unike essens. Essens er på sin side noe uavhengig og selvbestemt, som ikke krever ekstern anerkjennelse for sin selvhevdelse, men eksisterer i fullstendig harmoni med den indre sannheten om å være. Støttende sitat(er):«Vi vil ha et paradis hvor det verken er død eller kjedsomhet; Vi kan ikke forestille oss det. Hvordan kan vi ønske oss noe som ikke kan tenkes? Våre ønsker er mye dypere enn fantasi og tanke; Hjertet er dypere enn sinnet. «Ditt hjerte er mest bevoktet, for i det er livets kilder,» sier Salomo (Wis 4:23). Hjertet er kjernen vår, roten vår, alt vi gjør kommer fra det. Der bestemmer vi hva meningen med livet vårt er, for våre dypeste ønsker former oss, etablerer vår unike personlighet. Vi er ikke bare det vi er, men også det vi ønsker.» (Kilde: lenke txt)«Disse tre dialektiske øyeblikkene. Essensen av livet ligger imidlertid i selvoppfatning, i selvreferanse, i for-seg-væren. Hvis dette er slik, er det klart at de tre momentene vi har angitt (med påfølgende modifikasjoner) bare snakker om eksistensen av essens ganske enkelt, om å være i seg selv, i seg selv. Og det er nødvendig at de også skal være øyeblikk for-seg selv-væren, det vil si at essensen av ordet skal korreleres med seg selv...» (Kilde: lenke txt, side: 100)