Sosiale krefters innflytelse på rap: Fra institusjonell tilpasning til
Moderne smakspreferanser innen musikk, og spesielt i rap, påvirkes av et komplekst sett med sosiale, kulturelle og mediemessige faktorer. Til å begynne med er det verdt å merke seg hvordan representanter for ulike generasjoner og subkulturer oppfatter rap forskjellig, noe som blir spesielt merkbart selv i tradisjonelle institusjoner som kirken. Nye generasjoner bringer ikke bare et nytt perspektiv og musikalsk identitet, men trenger også inn i etablerte institusjoner og transformerer sine tradisjonelle verdier gjennom å ta i bruk nye sjangere. Dette fenomenet viser hvordan kulturelle tradisjoner kan tilpasse seg en verden i endring, og gjenspeile unge menneskers behov og deres ønske om selvidentitet.Det moderne mediemiljøet spiller en viktig rolle i dannelsen av musikalske preferanser. Intensivt forbruk av informasjon gjennom TV, Internett og andre kanaler påvirker aktivt mentaliteten til ungdom, og skaper en emosjonell bakgrunn som bidrar til fremveksten av visse musikksmaker. Massekulturens innflytelse manifesteres i måten media kringkaster en livsstil og emosjonelle tilstander som bidrar til engasjementet i banen til alternativ musikk, blant annet rap inntar en betydelig plass. Tenåringer oppfatter som regel de siste trendene og er aktivt involvert i en dialog med massekulturen, noe som skaper en unik dynamikk i utviklingen av musikalske preferanser.Dermed bestemmer det komplekse samspillet mellom det sosiale miljøet, kulturelle tradisjoner og medieinnflytelse rappens plass i moderne musikalsk identitet. Nye generasjoner gjenoppbygger etablerte institusjoner, og medienes sterke bilder og emosjonelle budskap er med på å danne en unik oppfatning av sjangeren. Denne tilpasningen og synergien av faktorer understreker at musikalske preferanser ikke bare er et spørsmål om personlig smak, men også en refleksjon av de dype sosiale prosessene i vår tid.
Hvordan påvirker sosiale og kulturelle faktorer smakspreferanser i musikk, spesielt i rap?Sosiale og kulturelle faktorer påvirker dannelsen av smakspreferanser i musikk, spesielt i rap, gjennom en kombinasjon av demografiske, institusjonelle og mediepåvirkninger. For eksempel vurderes en situasjon når representanter for ulike generasjoner og subkulturer oppfatter rap som sjanger forskjellig. En kilde beskriver hvordan selv i tradisjonelt konservative institusjoner (som kirken) er det en fremvekst av nye generasjoner for hvem rap er i ferd med å bli en viktig del av musikalsk identitet:«For eksempel er jeg ikke en rapspesialist. Selv om Grebenshchikov råder meg til å mestre det... Men dette betyr ikke at rap er noe som er «forbudt». Tvert imot hører jeg veldig ofte klager fra rapperne våre: «Fader Andrei, hvorfor fornærmer du oss? Er du venn med rockere, men ikke med rappere?» Jeg sa: «Vel, folkens, jeg er for gammel til det. Hvis jeg har hørt noe om rock og vet noe, så vet jeg nesten ingenting om rap.» Og dette må forstås. Kirken blir stadig yngre. Nye mennesker kommer stadig til det, yngre generasjoner som ikke bare var rockere, men også rappere. Derfor bringer de på en eller annen måte mange aspekter av deres verdensbilde, opplevelsen av rapperlivet deres, til veggene i seminarene, og derfra til veggene i kirker og menigheter.» (Kilde: lenke txt)Dette eksemplet viser at kulturelle tradisjoner og institusjoner, stilt overfor en tilstrømning av nye generasjoner, begynner å tilpasse seg, noe som igjen påvirker smakspreferanser i musikk. Et annet aspekt ved virkningen av moderne medier og massekultur spiller også en viktig rolle. Unge mennesker som aktivt konsumerer informasjon gjennom TV og andre kanaler danner sine musikalske preferanser under påvirkning av bilder og følelsesmessig stemning som sendes gjennom disse mediene:"Når vi har en ide om den depressive effekten av ny musikk og lovene som depresjon introdusert på denne måten i bevisstheten til en ungdom utvikler seg i fremtiden (den onde sirkelen av depresjon - negativisme - depresjon), kan vi tydelig forestille oss det uunngåelige hendelsesforløpet. Etter kassettsamtalen: skru opp volumet! - Barn nærmet seg katastrofen bokstavelig talt foran intetanende voksne. Dybden av spredningen av informasjonsgiften vises av en undersøkelse utført i to parallelle 8.-klasser på skole No2 i Balashikha, den 17.02.99, litt mer enn en uke etter tragedien som skjedde 8. Som det fremgår av tabell 1. 4 - 64 % av tenåringene hører på rap, rock, rave og såkalt alternativ musikk, og 60 % anser seg selv som faste seere av MTV, det vil si nesten helt involvert i D-markedsføringens bane. (Kilde: lenke txt)Dermed kan det sies at det sosiale miljøet der unge mennesker er fordypet og den aktive påvirkningen fra media skaper forhold der rap som sjanger blir en integrert del av deres kulturelle selvrealisering. Kulturell tilhørighet, verdier, samt ønsket om selvidentifikasjon i forhold til tradisjonelle og etablerte sjangre (for eksempel rock) former i tillegg holdningen til rap. Oppsummert er smakspreferanser i musikk et resultat av et komplekst samspill av sosiale, kulturelle og mediefaktorer som påvirker ulike grupper mennesker forskjellig.Støttende sitat(er):«For eksempel er jeg ikke en rapspesialist. Selv om Grebenshchikov råder meg til å mestre det... Men dette betyr ikke at rap er noe som er «forbudt». Tvert imot hører jeg veldig ofte klager fra rapperne våre: «Fader Andrei, hvorfor fornærmer du oss? Er du venn med rockere, men ikke med rappere?» Jeg sa: «Vel, folkens, jeg er for gammel til det. Hvis jeg har hørt noe om rock og vet noe, så vet jeg nesten ingenting om rap.» Og dette må forstås. Kirken blir stadig yngre. Nye mennesker kommer stadig til det, yngre generasjoner som ikke bare var rockere, men også rappere. Derfor bringer de på en eller annen måte mange aspekter av deres verdensbilde, opplevelsen av rapperlivet deres, til veggene i seminarene, og derfra til veggene i kirker og menigheter.» (Kilde: lenke txt)"Når vi har en ide om den depressive effekten av ny musikk og lovene som depresjon introdusert på denne måten i bevisstheten til en ungdom utvikler seg i fremtiden (den onde sirkelen av depresjon - negativisme - depresjon), kan vi tydelig forestille oss det uunngåelige hendelsesforløpet. Etter kassettsamtalen: skru opp volumet! - Barn nærmet seg katastrofen bokstavelig talt foran intetanende voksne. Dybden av spredningen av informasjonsgiften vises av en undersøkelse utført i to parallelle 8.-klasser på skole No2 i Balashikha, den 17.02.99, litt mer enn en uke etter tragedien som skjedde 8. Som det fremgår av tabell 1. 4 - 64 % av tenåringene hører på rap, rock, rave og såkalt alternativ musikk, og 60 % anser seg selv som faste seere av MTV, det vil si nesten helt involvert i D-markedsføringens bane. (Kilde: lenke txt)