Den utrolige grusomheten ved historiske henrettelser
Historien etterlater oss noen ganger i sjokk over urettferdige og absurde straffer. Et slikt eksempel er praksisen da bare de minste ord eller formelle handlinger ble et påskudd for grusom dødsstraff. Tenk deg et system der ethvert ord som ytres umiddelbart blir likestilt med en forbrytelse så alvorlig at gjerningsmannen blir utsatt for et ydmykende ritual som symboliserer fullstendig forakt for menneskeverdet.Når man husker tidligere tiders rettspraksis, er det umulig å ikke legge merke til hvor uakseptabelt det var å straffe for uendelig små lovbrudd. Slike tiltak syntes å være legemliggjørelsen av total urettferdighet, når en enkel dokumentarisk appell eller ord kunne bli til en streng straff. Dette systemet, blottet for en rudimentær forståelse av proporsjonalitet, viste en grusom og uforsonlig holdning til alle som våget å snakke eller skrive, og opplevde dermed frykt selv for å forsøke å uttrykke tanker.Avslutningsvis, når du tenker på slike historiske eksempler, er det viktig å huske lærdommen fra fortiden. Rettferdighet krever en rimelig vurdering av handlinger og straffer som tilstrekkelig kan gjenspeile deres essens. En slik tilnærming, som unngår ekstremer og utskeielser, er nødvendig for å bygge et samfunn der ord og handling ikke mister sin verdi, og hver person føler respekt og beskyttelse av sine rettigheter.
Hvilken historisk straff, basert på sammenhengen mellom ord og handlinger, ville være utålelig for deg?Av de historiske eksemplene synes straffen for smålige ord eller tomme, formelle handlinger, der det ikke er noen proporsjonal handling, og ordene i seg selv blir et påskudd for grusom henrettelse, å være spesielt alvorlig og absurd. For meg ville det være uutholdelig å bli straffet i form av total urettferdighet, når hvert ord som ytres eller til og med en dokumentarisk appell umiddelbart blir likestilt med en handling så alvorlig at ikke bare den skyldige blir straffet, men også en symbolsk «henrettelse» legges til i form av en hengt hund ved siden av ham. En slik kombinasjon – der ord og formelle handlinger måles ved et uoppnåelig mål av grusomhet – er et tydelig eksempel på brudd på rettferdighetens elementære prinsipper.Støttende sitat(er):«I prof. N.S. Tagantsevs forelesninger om strafferett siteres blant annet følgende prøyssiske edikt av 1739: 'Hvis en advokat, eller en prokurator, eller noe sånt, våger å sende et memorandum til Deres Kongelige Majestet, er det til glede for Deres Kongelige Majestet at en slik person blir hengt uten nåde og at en hund blir hengt ved siden av ham'» (kilde: lenke txt).