Veien til åndelig transformasjon: Fra hjertet til verden
Den kristne visjonen om endring har alltid vært bygget ikke på umiddelbare revolusjoner, men på en dyp, gradvis innflytelse på folks sjeler. Helt fra begynnelsen antyder læren at sann endring begynner med en indre oppvåkning, som deretter sprer seg til samfunnet. Sannheten som er nedfelt i evangeliet er kalt til å trenge sakte inn i hjerter, slik at et individuelt møte med det guddommelige kan forvandle alle, og deretter hele verden. I dag ser vi at i løpet av de to tusen årene med Kristi løfter, har verden ikke nådd full enhet. Kristendommen eksisterer i en rekke tradisjoner, og til tross for alle anstrengelser, blir hovedbudskapet ofte forvrengt av forskjellige tolkninger. Det minner oss om at selv de dypeste åndelige ideer tar tid og tålmodighet å implementere.Samtidig forblir det grunnleggende problemet uendret – mangelen på kjærlighet som kan forene og blåse liv i læren. Sann transformasjon er bare mulig når indre oppriktighet og omsorg blir en integrert del av ethvert hjerte. Det er for dette formålet kristne bør vise kjærlighet ved å bli et eksempel for verden, selv om det er forskjeller og barrierer underveis.Dermed har den sanne transformasjonen av samfunnet alltid vært og forblir et spørsmål om åndelig oppvåkning, som krever tid og personlig ansvar. Istedenfor å kreve umiddelbar forandring, krever læren en konstant, bevisst innsats som til slutt kan skape sann enhet og kjærlighet i verden.
Hvorfor har kristne ennå ikke forvandlet verden som forventet?Svaret på spørsmålet ditt kan finnes i forståelsen av at kristen lære helt fra begynnelsen ikke innebar en umiddelbar sosial transformasjon, men en gradvis innflytelse på menneskesjelen og samfunnet. På den ene siden, som nevnt i en kilde, har de sannheter som Kristus lovet, i to tusen år ikke funnet sin fulle legemliggjørelse i enhet og fred: «Men nå har det gått to tusen år, og det er ingen fred eller enhet i verden. Kristendommen selv er splittet, det er sant at evangeliet blir forkynt for alle nasjoner, men fra forskjellige munner, og derfor blir ikke de troende brakt inn i en flokk. … Kristi løfte forble uoppfylt, og hans bønn ble ikke besvart." (Kilde: lenke txt)På den annen side var kristen lære opprinnelig ikke ment for den umiddelbare reinkarnasjonen av verden, men snarere for at kreftene som Kristus brakte med seg gradvis skulle strømmes inn i samfunnets liv i den grad at de personlig aksepterte evangeliet. Dermed understreker en annen kilde: «Men vi vil prøve å bevise at i Kirken, slik den nå eksisterer, er kristendommen bevart like ren som det guddommelige som helles i jordiske kar kan bevares uforfalsket. For det første kom ikke den kristne læren til verden for å forvandle den umiddelbart; verdens og menneskets frihet forutsetter av seg selv at de krefter som Kristus brakte inn i verden, langsomt vil spre seg over hele verden, etter hvert som menneskene tar imot dem og fritt føler dem.» (Kilde: lenke txt)Et annet viktig aspekt er det indre problemet – mangelen på kjærlighet, som er drivkraften for transformasjon. En kilde oppsummerer denne ideen som følger: «Det vil si at alt er logisk, alt er riktig, bare det er én ting som mangler: kjærlighet. Og en verden uten kjærlighet er forferdelig. Derfor må vi, som jordens salt, som kristne, vise denne kjærligheten. Og vi har det ikke selv.» (Kilde: lenke txt)Til slutt minnes det om at introduksjonen av åndelige krefter i samfunnets liv er en langsom og gradvis prosess, som ikke innebærer en umiddelbar endring i ytre former. Det er denne uunngåelige langsomheten og mangfoldet i aksepten av evangeliet av forskjellige folk og kulturer som forklarer hvorfor forvandlingen av verden ikke skjer øyeblikkelig, men som et resultat av en lang og kompleks prosess med åndelig oppvåkning.For å oppsummere har kristne ennå ikke forvandlet verden som forventet, fordi deres misjon opprinnelig var rettet mot en dyp, personlig og gradvis åndelig transformasjon av samfunnet – og ikke mot endring over natten av alle ytre strukturer og etablering av enhet, som dessuten står overfor problemene med intern separasjon og mangel på grunnleggende kjærlighet.Støttende sitat(er):«Men nå har det gått to tusen år, og det er ingen fred eller enhet i verden. Kristendommen selv er splittet ... Kristi løfte forble uoppfylt, og hans bønn ble ikke besvart." (Kilde: lenke txt)«Men vi vil prøve å bevise at ... Den kristne lære kom ikke til verden for å forvandle den umiddelbart; verdens og menneskets frihet forutsetter av seg selv at de krefter som Kristus brakte inn i verden, langsomt vil spre seg over hele verden, etter hvert som menneskene tar imot dem og fritt føler dem.» (Kilde: lenke txt)«Det vil si at alt er logisk, alt er riktig, bare det er én ting som mangler: kjærlighet. Og en verden uten kjærlighet er forferdelig. Derfor må vi, som jordens salt, som kristne, vise denne kjærligheten. Og vi har det ikke selv.» (Kilde: lenke txt)