Rettferdighetens gave og sjelens forklarelse
Paulus' lære om rettferdighet i Kristus åpenbarer for oss en fantastisk sannhet: nåden gitt av Gud gjennom forløsningen forvandler et menneske, men fjerner ikke hans naturlige tilbøyelighet til synd. Selv mottakelsen av denne ufortjente gaven innebærer ikke en øyeblikkelig og fullstendig endring i menneskets natur – enhver troende fortsetter å være ufullkommen i møte med utfordringene i sin egen natur.Essensen i læren er at frelse ikke avhenger av våre gode gjerninger, men er en manifestasjon av Skaperens frelsende kraft, som virker gjennom tro på Kristus. Denne gaven omfatter alle som mottar nåde, men dens praktiske anvendelse i menneskelivet krever konstant indre arbeid og selvforbedring. For det er gjennom den daglige jakten på moralsk vekst og fornyelse at vi virkelig kan oppleve frelsens kraft som påvirker alle aspekter av vårt liv.Derfor, mens enhver troende er rettferdiggjort og utstyrt med rettferdighet, er den sanne manifestasjonen av rettferdighet resultatet av kontinuerlig åndelig arbeid som opprettholdes og ledes gjennom Kristi kraft. Denne læren inspirerer oss til ikke å hvile på laurbærene, men til å strebe etter konstant endring, forbedre vår sjel og liv hver dag.
Hvorfor er det ingen universell rettferdighet blant troende, til tross for Paulus' budskap om at rettferdighet tilhører alle troende?Selv om Paulus erklærer at Guds rettferdighet er skjenket ved tro til alle, forvandler det ikke et menneske øyeblikkelig og fullstendig. Rettferdighet, ifølge Paulus' brev, er en gave som kommer gjennom forløsning i Kristus – «rettferdiggjørelse og rettferdighet ved tro på Kristus» (kilde: lenke txt) – men denne gaven fjerner ikke menneskets opprinnelige tendens til å synde. Alle mennesker har syndet, og selv etter å ha mottatt denne nådens gave, forblir de ufullkomne i sine gjerninger. Som det er bemerket: "For alle har syndet, og de er berøvet Guds stråleglans" (kilde: lenke txt). I tillegg består sann rettferdighet ikke i vår innsats, men er en tilkjennegivelse av Skaperens frelsende kraft. Og selv om frelse gis fritt, er det ikke alle som flittig bruker denne gaven til det fulle, og moralsk forvandling krever konstant forbedring av den indre tilstanden ("Sann rettferdighet oppnår ikke våre anstrengelser, men skaperens forløsende, frelsende kraft" – kilde: lenke txt). Derfor, selv om enhver troende generelt er rettferdiggjort og berettiget til rettferdighet, varierer den praktiske manifestasjonen av denne rettferdigheten fordi den avhenger av aksept og liv som blir forvandlet ved Kristi frelsende kraft.Støttende sitat(er):"Både rettferdiggjørelse og rettferdighet ved tro på Kristus. Guds rettferdighet hadde en gang blitt vitnet om av loven og profetene, men nå er den blitt åpenbart for mennesker uten loven; Og denne Guds rettferdighet, basert på tro på Jesus Kristus, er for alle som tror, for det er ingen forskjell. For alle har syndet og er berøvet Guds stråleglans, men blir rettferdiggjort uten fortjeneste alene ved hans nåde ved forløsning i Kristus Jesus. Gud skapte det slik at forsoning og forsoning ble oppnådd ved tro på hans utgytte blod gjennom ham. Ved dette viste Gud at han hadde vært like før, da han i sin langmodighet forlot synder uten straff; Slik åpenbarer han også nå sin rettferdighet, at han selv er rettferdig, og rettferdiggjør dem som tror på Jesus.» (Kilde: lenke txt)«Frelse er ikke betaling for gode gjerninger, det er Guds gave. Men ikke alle bruker denne gaven. Og når apostelen Paulus snakker om dem som blir rettferdiggjort ved tro, nevner han eksemplet med Det gamle testamente rettferdige. Skriften sier: "Den rettferdige skal leve av tro." Rettferdighet i seg selv er ikke tilstrekkelig for vår frelse, men det er en moralsk betingelse for vår frelse. Kristus frelser, frelse gis fritt til mennesket. Ingen rettferdig person utenom Kristus, bare ved sin rettferdighets gjerninger, mottar retten til frelse, akkurat som de rettferdige i Det gamle testamente ikke mottok den, som steg ned i helvete før Guds Sønns sonoffer.» (Kilde: lenke txt)