Å bringe det livløse til live: Psykologien bak kommunikasjon med verde
Psyken vår kan utføre mirakler: selv gjenstander blottet for biologisk liv kan bli samtalepartnere fylt med indre essens når bevisstheten vår søker dyp følelsesmessig kontakt. I øyeblikk av ensomhet eller økt følelsesmessig følsomhet er vi i stand til å projisere opplevelsene våre på alt rundt oss – enten det er en skygge som flimrer i mørket eller enkle møbler som kommer til live i fantasien vår. Dette fenomenet indikerer at kommunikasjon for oss ikke bare er en utveksling av informasjon, men en refleksjon av den indre verden, når selv livløse gjenstander får mening for oss og er tilstede som noe mer enn bare forholdene i virkeligheten rundt oss. Psykologisk projeksjon gjør verden rundt oss til et endeløst felt av dialog, der hvert hjørne og hver skygge kan fortelle sin historie, svare på våre indre behov og ambisjoner om gjensidig forståelse. Det er i slike øyeblikk vi føler at selv den mest tilsynelatende livløse gjenstanden er i stand til å gi varme, og forbereder seg på å bli en samtalepartner i nattens stillhet. Dermed blir vår visjon av verden både lys og livlig, slik at vi kan føle magien i kommunikasjon der den ved første øyekast ikke burde være.
Hvordan kan følelsen av kommunikasjon med livløse gjenstander tolkes, og hvilke mentale fenomener kan bidra til dette?
Det er mulig å tolke følelsen av kommunikasjon med livløse gjenstander som en manifestasjon av mental aktivitet, som under visse emosjonelle eller kognitive tilstander projiserer det indre livet på eksterne objekter. Med andre ord, selv når vi blir konfrontert med noe blottet for biologisk liv, kan bevisstheten vår gi den visse egenskaper, som om den var i stand til å engasjere seg i ekte kommunikasjon. Samtidig oppstår en slik opplevelse ikke bare som et resultat av en opplevd ekstern stimulans, men også som en refleksjon av vår indre verden.
Som et eksempel på å bekrefte dette synet, understreker en kilde at kommunikasjon er mer enn bare å anerkjenne livlighet:
«Kommunikasjon er noe annet og mer enn en enkel oppfatning eller oppfatning av andres livlighet. Faktum er at det ytre objektet, som vi er bevisst på som et «levende vesen», ikke slutter å være i andre henseender lik andre objekter i kraft av dette alene...» (kilde: lenke txt).
I tillegg kan opplevelsen av ensomhet eller økt emosjonell mottakelighet bidra til at objekter som ser ut til å være blottet for liv begynner å bli oppfattet som bærere av en viss iboende betydning. Dette er tydelig fra beskrivelsen av nattlig ensomhet, når selv skygger kan fremkalle følelsen av tilstedeværelsen av en fremmed, mystisk skapning:
«Når du sitter alene om natten og ved stearinlys strekker skygger seg i hjørnene, plutselig stiger opp på uforutsette steder, som om de svever ut under bordet – er det ikke skummelt og er det ikke en følelse av tilstedeværelse – tilstedeværelsen av fremmede og mystiske vesener...» (kilde: lenke txt).
Dermed kan følelsen av kommunikasjon med livløse gjenstander betraktes som et resultat av psykens arbeid, som gjennom subjektiv refleksjon og projeksjon, under visse forhold, gir eksterne objekter egenskapene til animasjon. Dette psykologiske fenomenet er nært knyttet til vårt ønske om å etablere en dyp forbindelse, når selv den livløse verden begynner å "snakke" til oss under forhold med isolasjon eller følelsesmessig spenning, noe som gjenspeiler vårt indre liv og behov for autentisk kommunikasjon.
Støttende sitat(er):
«Kommunikasjon er noe mer enn en enkel oppfatning eller oppfatning av andres livlighet. Faktum er at det ytre objektet, som vi er bevisst på som et «levende vesen», ikke slutter å være i andre henseender lik andre objekter i kraft av dette alene...» (kilde: lenke txt)
«Når du sitter alene om natten og ved stearinlys strekker skyggene seg ut i hjørnene, plutselig stiger opp på uforutsette steder, som om de svever ut under bordet, er det ikke forferdelig og føler du ikke tilstedeværelsen – tilstedeværelsen av fremmede og mystiske vesener som får deg til å krympe deg innvendig og passe deg bare fordi de er her, i nærheten av meg, selv om de ikke har gjort noe fiendtlig?» (Kilde: lenke txt)