Divisjonens kraft: Følelser, erfaring og støtte
Hver og en av oss streber etter å dele våre erfaringer ikke bare som en historie om hverdagen, men som et forsøk på å forstå den akkumulerte livserfaringen og føle vår unikhet. Fra en veldig ung alder føler folk et presserende behov for å bli hørt og forstått, og muligheten til å dele glede, smerte, vennskap eller svik blir et kraftig verktøy for selvuttrykk og følelsesmessig vekst. Samtidig avslører det å dele små vennlige handlinger, enten det er et enkelt smil eller et ønske om å hjelpe andre, vårt dype behov for åndelig kontakt. Eksempler når selv en liten god gjerning etterlater et uutslettelig merke i andres hjerter, inspirerer oss til nye prestasjoner og minner oss om at hver enkelt av oss kan gjøre verden litt lysere. Det er viktig å huske at støtte og positiv oppfatning fra kjære spiller en avgjørende rolle: de hjelper deg med å trygt dele dine erfaringer, føle deg knyttet og beskyttet. Til syvende og sist blir det å dele følelser og historier ikke bare en måte å forstå hvem vi er, men også en stimulans for videre personlig og sosial utvikling.
Hva motiverer folk til å dele dagens hendelser med andre og hvilke psykologiske behov ligger bak?Folk oppfordres til å dele dagens hendelser ved ønsket om å bli forstått, å føle seg knyttet til andre og å motta følelsesmessig støtte, samt behovet for å registrere og forstå den akkumulerte livserfaringen. Derfor, som det kan sees av en av kildene, streber folk etter å "diskutere det de har opplevd – glede, smerte, svik og vennskap – slik at de i fremtiden kan sammenligne sine erfaringer og kanskje smile til livet" (kilde: lenke txt, side: 56). Denne tilnærmingen innebærer ikke bare en historie om hverdagslige hendelser, men en dyp personlig bevissthet om ens vei, som lar en person føle sin betydning og det unike ved opplevelsen.I tillegg kan motivasjonen for historier være forankret i ønsket om å dele kjærlighet og vennlighet – små ting, en god gjerning eller til og med et enkelt smil oppfattes som et tegn på fred og et ønske om å gjøre verden til et bedre sted. For eksempel beskriver en tredje kilde hvordan en gutt, når han bestemmer seg for å gi opp sukker for å hjelpe andre, uttrykker sitt dype behov for å dele varme og omsorg (kilde: lenke txt, side: 101). Dette eksemplet understreker at ved å dele selv en liten god gjerning eller et lite ord tilfredsstiller man sitt behov for åndelig kontakt og setter spor i andres liv.Det er imidlertid verdt å merke seg at svar på emosjonelle og sosiale forespørsler kan variere avhengig av kommunikasjonskonteksten. I en situasjon der negative reaksjoner fra kjære (som illustrert i den første kilden) fører til at barnet slutter å dele hendelser, blir det åpenbart at en positiv og støttende respons er en integrert del av det psykologiske behovet for forbindelser med mennesker (kilde: lenke txt, side: 44).Ved å dele dagens hendelser prøver en person å tilfredsstille behovene for selvuttrykk, for å finne mening i livserfaringer og for å styrke mellommenneskelige forbindelser, noe som hjelper dem å føle seg viktige og hørt. Støttende sitat(er):«Er hver og en av oss klar til å ha en grundig samtale om alvorlige emner? Det enkleste spørsmålet er: hva har du forstått i livet? Selv om du er atten, har du i denne alderen allerede opplevd nok smerte og glede ... Så fortell meg om det. Og hvis ikke, skriv det. Om ti år vil du lese den, og det vil være noe å smile vennlig av, det vil være en mulighet til å sammenligne deg selv med deg selv.» (Kilde: lenke txt, side: 56)«En gutt fant ut at det ikke var nok sukker i et hus. Han kom hjem og sa til foreldrene sine: «Jeg vil ikke spise sukker på tre dager og vil gi det til de fattige.» Gutten ønsket å dele sin kjærlighet med sine naboer av hele sitt hjerte ...» (Kilde: lenke txt, side: 101)«Barnet skjønner veldig raskt at det er bedre for moren å snakke mindre om faren, fordi hun er sint eller sjalu ... Og neste gang datteren går et sted med faren, kan han direkte be henne om ikke å fortelle moren om det. I slike tilfeller kan det være svært vanskelig å få barnet til å snakke om detaljene i livet sitt uten frykt.» (Kilde: lenke txt, side: 44)