I en verden i rask endring er begrepene redundans og eksklusivitet ikke så mye objektive egenskaper som kraftige retningslinjer som hjelper samfunnet med å strukturere og dele roller.

Sosiale konstruksjoner: Eksklusivitet og redundans i det moderne samfu

I en verden i rask endring er begrepene redundans og eksklusivitet ikke så mye objektive egenskaper som kraftige retningslinjer som hjelper samfunnet med å strukturere og dele roller. Innføringen av disse begrepene i sosial bevissthet gjør det mulig å skape et klart hierarki, der hver person eller gruppe får sin spesielle plass, selv om disse egenskapene ikke er medfødte, men et resultat av sosiale forventninger og normer.

I hoveddelen av analysen kan det bemerkes at begrepet kreativ redundans ofte står i motsetning til de positive egenskapene som ligger i ulike samfunnslag. For eksempel, i et kapitalistisk system blir arbeiderklassen ofte fratatt ytterligere, kreative muligheter, noe som begrenser potensialet og samtidig understreker den lukkede sosiale statusen. En lignende trend manifesterer seg i religiøse organisasjoner, der, under forhold med sterk konkurranse om tilhengere, oppgaven med å fremheve ens egenart og originalitet blir presserende. Her blir mangfoldet av valg en drivkraft for å styrke identiteten, noe som bidrar til en enda større konsolidering av visse sosialt konstruerte bilder.

Oppsummert kan vi trygt si at rollen til disse begrepene går utover rammen av objektive egenskaper, og blir et verktøy for fordeling av statuser og dannelse av sosiale forventninger. Et slikt system tillater ikke bare å tydelig strukturere det sosiale rommet, men stimulerer også konstant selvbestemmelse og livlig konkurranse mellom grupper, noe som gjør samfunnet vårt dynamisk og i stadig utvikling.

Finnes det virkelig et begrep om eksklusivitet eller redundans i samfunnet?

Etter å ha vurdert sitatene, kan det konkluderes med at slike begreper ikke er objektive enheter, men snarere tjener som normative oriffer eller kriterier som samfunnet fordeler sine roller, statuser og forventede kvaliteter etter.

For eksempel går en kilde i detalj om det faktum at arbeiderklassen ikke bare mangler en positiv kvalitet, men en hel kreativ redundans som kan gjøre den virkelig «enestående»:
«Arbeiderklassens posisjon i kapitalistsamfunnet ... den er blottet for kreativ redundans.» (Kilde: lenke txt)

En annen kilde indikerer at grupper som søker bekreftelse på sin egenart blir tvunget til å understreke sin eksklusivitet i et konkurransemiljø. Dette er spesielt tydelig blant religiøse organisasjoner, der multivariansen av valg presser dem til behovet for å styrke deres særegenhet:
«Sekten streber etter selvoppholdelse og en økning i antall tilhengere. Situasjonen med mangfoldet av alternativer for religiøse valg presser henne imidlertid til behovet for ytterligere å understreke sin egen eksklusivitet og unikhet ...» (Kilde: lenke txt)

Dermed er begrepene eksklusivitet og redundans i samfunnet snarere sosialt konstruerte egenskaper. De brukes til å bestemme plassen til et individ eller en gruppe i et hierarki, som lar samfunnet fungere på grunnlag av forskjeller og rollefordeling, snarere enn som objektive størrelser som er iboende i et individ eller en gruppe i seg selv.

Støttende sitat(er):
«Arbeiderklassens posisjon i kapitalistsamfunnet ... den er blottet for kreativ redundans.» (Kilde: lenke txt)
«Sekten streber etter selvoppholdelse og en økning i antall tilhengere. Situasjonen med mangfoldet av alternativer for religiøse valg presser henne imidlertid til behovet for ytterligere å understreke sin egen eksklusivitet og unikhet ...» (Kilde: lenke txt)