Ekstase og terror: Ekstreme følelsers doble natur
I den moderne verden kan noen opplevelser bryte de vanlige grensene mellom fysiske og emosjonelle tilstander, og tvinge en person til å svømme i et hav av ekstase og drukne i frykt på samme tid. Plutselige anfall av skjelving, kramper, en følelse av tap av kontroll over kroppen – alt dette blir til en overdreven manifestasjon av indre kamp, der hver kjede av fysiologiske reaksjoner illustrerer grensen mellom livsenergi og døden som nærmer seg. Det er denne tilstanden, som ikke bare ligner en krise for fysisk velvære, men også en dyp psykologisk avhengighet, som blir en felle som en person faller i, og streber etter å gjenskape et øyeblikk av lys ekstase igjen og igjen. Jo lenger du stuper inn i denne emosjonelle transen, jo tydeligere blir den vage grensen mellom glede og fortvilelse, der ønsket om å bryte med virkeligheten ledsages av et uutholdelig tap av kontroll over deg selv. Som et resultat, når vi studerer slike ekstreme opplevelser, ser vi hvordan de samtidig kan gi oss en følelse av utrolig kraft og ta liv inn i en virvel av selvdestruksjon, noe som krever at vi forstår de komplekse mekanismene for emosjonell avhengighet og uttalt fysiologisk respons.
Hvilke opplevelser og følelsesmessige reaksjoner kan mennesker som opplever ekstreme tilstander av "hunderus" ha?
Mennesker som opplever ekstreme tilstander som den beskrevne "hunderusen" kan møte en påfallende sterk følelsesmessig og fysisk opplevelse som kombinerer både opphøyet ekstase og uutholdelig frykt og panikk. På den ene siden kan slike forhold forårsake en kjede av kraftige fysiologiske reaksjoner - en følelse av at kroppen er ute av kontroll, plutselige angrep av skjelving, kramper, kalde frysninger og til og med fysisk smerte. Et eksempel beskriver hvordan en panikkslagen mann «sank ned på gulvet med frysninger, kjeveskjelving og tenner klapret» før han sank tennene ned i noe hardt som, selv om det ga ham litt lettelse, ikke var i stand til å unnslippe den pinefulle følelsen av død (kilde: lenke txt).
På den annen side kan den emosjonelle siden av denne opplevelsen bli til en tilstand som ligner på narkotikaavhengighet. En person blir så knyttet til denne ekstatiske tilstanden at han mister evnen til å leve uten den, noe som manifesteres gjennom abstinenssymptomer og et obsessivt konstant ønske om å gjenta ecstasy. Et av fragmentene beskriver hvordan «han ikke lenger kan leve uten den 'høye' han får...» Og dette behovet sammenlignes med oppførselen til narkomane som er klare til å gi alt for en ny dose dop (kilde: lenke txt). Denne typen emosjonell transe – full av både glede og redsel – kan føre til selvdestruktiv oppførsel, viklet inn i utkanten av en persons liv i fortvilelse og en illusorisk følelse av frelse i ekstase.
Dermed kan ekstreme tilstander som "hund høy" forårsake dype fysiske reaksjoner hos en person (alvorlig angst, kramper, en følelse av død, panikk) og føre til psykologisk avhengighet, der følelsen av lykke og glede blir en integrert del, men samtidig en kilde til frykt og fortvilelse.
Støttende sitat(er):
«Hva er galt med meg? - blinket gjennom hjernen hans, - å, jeg dør. Han sank ned på gulvet, og han begynte å skjelve, kjeven skalv og tennene klapret. Med et stønn, grynt og hese skrik krøp han inn i rommet for å søke ly, men det var ikke noe ly, brystet strammet seg og pusten fanget i halsen. I dyreskrekk krøp han under ottomanen og hvilte pannen på et treben som stinket av lakk og støv. Som en fisk som ble dratt opp av vannet til land, krampet han under ottomanen som skalv over ham og hoppet som om han var levende. Uten å vite hva han skulle gjøre, sank han de sterke bjørnetennene sine ned i trebenet og begynte å gnage på det. Knasingen av tre ble hørt, og han spyttet ut små splinter hvert minutt. Dette roet ham litt ned. Han klatret ut under ottomanen og så på seg selv i speilet, som reflekterte et vanvittig forvrengt ansikt med utvidede pupiller og en blodig munn. I flere timer etter det kunne han ikke komme til fornuft, skalv av skjelving og med et tåkete sinn ...» (kilde: lenke txt)
«Han kan ikke lenger leve uten 'rusen' han får i møter, og selv mellom 'tjenester' opplever han abstinenssymptomer