Evig liv som motivasjon for åndelig fullkommenhet
I dagens verden spiller ideer om himmelsk belønning og evig straff en nøkkelrolle i å forme tro på selvmord og livredning. Den kristne læren, som legger vekt på sjelens udødelighet, skaper en kraftig stimulans ikke bare for å konfrontere jordisk lidelse, men også for en aktiv streben etter åndelig utvikling og moralsk aktivitet. Ideen om at livet har evig mening inspirerer en person til ikke å gi opp det han startet, men til å kjempe for muligheten til å oppnå en tilstand av sann lykke i livet etter døden. Selvmord oppfattes derfor ikke som en måte å bli kvitt smerte på, men som å frata seg selv gaven av evig fellesskap med det guddommelige, hvor enhver god gjerning og enhver innsats for å forbedre personligheten får sin belønning. Dette synet forvandler livets utfordringer til en vei fylt med mening og ansvar, og oppmuntrer en person til å sette pris på hvert øyeblikk og strebe etter en høyere livsstil.
Hvordan påvirker spørsmålet om eksistensen av himmel og helvete oppfatningen av selvmord og religiøst verdensbilde?Svaret på spørsmålet viser at ideen om evig liv (himmelsk lykke) og følgelig om evig straff (helvete) spiller en avgjørende rolle i dannelsen av et religiøst verdensbilde i forhold til selvmord. På den ene siden skaper kristen lære, basert på ideen om hver persons udødelighet og løftet om evig himmelsk liv, et kraftig moralsk insentiv til å bevare livet og strebe etter åndelig perfeksjon. Selvmord, ifølge denne logikken, blir ikke bare sett på som opphør av jordisk lidelse, men også som en avvisning av muligheten til å oppnå evig belønning, noe som gjør det til en opplevelse av synd og åndelig tap.For eksempel sier en passasje: Men i tillegg til dette er den kristne lære basert på ideen om hvert menneskes udødelighet og tanken om evig himmelsk liv, hvor Guds sanne rike vil komme og hvor for de rettferdige alle sykdommer og sorger vil bli erstattet av himmelsk salighet. Tanken om dette himmelske liv, hvor enhver vil bli belønnet i henhold til sine jordiske fortjenester, gir virkelig en ny og stor stimulans til moralsk virksomhet til gagn for andre og til ens egen utdannelse. [...] Ideen om ethvert menneskes udødelighet, sammen med en levende tro på en personlig Gud, som inneholder en sterk trang til konstant aktivitet, er samtidig det beste moralske middelet mot selvmord. Ethvert forsøk på selvmord må ødelegges i lys av ideen om at selvmord ødelegger ikke bare menneskekroppen, men også den udødelige, individuelle ånden