Hvor kom vi fra før vi ble født?

Mystisk trang til urfylde

Hvor kom vi fra før vi ble født?

Dette filosofiske spørsmålet begeistrer fortsatt sinnet, og minner oss om at vår erfaring er begrenset til rammen av jordisk eksistens. Vår bevissthet, som om den var fratatt minner om den mystiske tilstanden vi kan ha eksistert i før fødselen, fornemmer intuitivt noe uforklarlig, men samtidig forlokkende.

Det meste av vår tenkning er fokusert på det dype behovet for å oppleve levende følelser som kan vekke noe primalt og uoppnåelig i oss. Denne utrettelige tørsten etter følelser oppfattes ikke bare som en nysgjerrig ambisjon, men som et kall fra sjelen – et ønske om å berøre integriteten og den opprinnelige kilden som fortsatt er innhyllet i mystikk. Det er denne kraften, som en energisk ild, som er i stand til å overvinne alle hindringer og minne oss om at livet alltid lokker med sin uuttømmelige sjarm.

Avslutningsvis kan vi si at skjebnen til vår uberørte essens forblir et mysterium som ikke fullt ut kan forstås ved hjelp av logisk resonnement. Imidlertid indikerer vårt rastløse ønske om å gjenoppleve livets lyse øyeblikk en viss indre impuls som søker å gjenopprette den tapte tilstanden av helhet. Denne dynamikken tjener som en påminnelse om at, til tross for hukommelsens begrensninger, fortsetter jakten på den opprinnelige kilden til liv å inspirere oss til å utforske det ukjente og lover at hvert møte med en ny opplevelse kan være et skritt mot å forstå tilværelsens store mysterium.
Hvordan kan vi forstå det filosofiske spørsmålet om hvor vi var før vi ble født og hvorfor vi lengter så mye etter visse følelser og fornemmelser?
Det filosofiske spørsmålet om hvor vi var før vi ble født, peker på et uunngåelig eksistensmysterium som ikke kan løses med rasjonell forklaring, fordi vår bevissthet er begrenset av grensene for vårt jordiske liv. Noen resonnementer antyder at opplevelsen før fødselen forblir uforståelig og blottet for minner, fordi våre foreldreforhold og verden rundt oss ikke kan formidle kunnskapen om hvem eller hva vi var før vi ble født. Som det er uttrykt i en av kildene:

"… Har jeg vært noe sted, har jeg vært noen? Det er ingen som forteller meg om det: verken min far eller min mor kunne gjøre det: det er ingen annen persons opplevelse her, ingen minner om mine egne.» (kilde: lenke txt)

Denne ideen understreker at vi før fødselen ikke hadde muligheten til å være klar over vår eksistens, som et barn som lever i utenomjordisk uvitenhet, selv om han føler livet på et intuitivt nivå.

Når det gjelder trangen til visse fornemmelser og følelser, kan disse lengslene sees på som en integrert del av vårt vesen – en dyp, nesten fysisk tiltrekning til den opprinnelige åpenbaringen, som ser ut til å kalle oss til å avdekke tilværelsens mysterium i sin helhet. Dette ønsket er ikke bare en overfladisk nysgjerrighet, men en ambisjon som omfavner hele vår personlighet, og får oss til å søke noe som fanger oss fullstendig når vi møter det, og frigjør oss fra alle omstendigheter og hindringer. En av tekstene beskriver i detalj et så uslukkelig sug:

For så snart jeg følte dette spesielle, ville hele mitt vesen skynde seg for å møte det, og da kunne verken overtalelse, vanskeligheter eller frykt holde meg tilbake, hvis bare noe presenterte seg for meg som den første tilkjennegivelsen. Begjæret, som smelter alle hindringer foran seg, som den svarte ilden av eksplosiv gass, når det først har oppstått, må ha blitt mettet med synet av den første manifestasjonen.» (Kilde: lenke txt)

Dermed kan tørsten etter følelser og fornemmelser tolkes som et indre behov for å gjenopprette eller gjøre opp for den tapte fylden som vi kan ha opplevd før fødselen. Denne aspirasjonen gjenspeiler den dype søkeimpulsen til sjelen som vender seg mot det ukjente, når hver ny opplevelse blir et forsøk på å berøre den opprinnelige fylden av væren som forblir utilgjengelig innenfor rammen av vårt begrensede minne.

For å oppsummere er spørsmålet om hvem vi er før fødselen og hvorfor vi lengter etter opplevelser fortsatt åpent og mystisk. På den ene siden minner det oss om at vår bevissthet ikke omfatter hele eksistensens dybde, som i linjer lenke txt, hvor det sies at fortiden ikke kan fortelles til oss. På den annen side indikerer vårt endeløse ønske om å oppleve intense opplevelser, som beskrevet i lenke txt, et ubevisst ønske om å berøre den opprinnelige tilstanden av helhet som vi kan ha opplevd før fødselen.

Støttende sitat(er):
«Har jeg vært noe sted, har jeg vært noen? Det er ingen som forteller meg om det: verken min far eller min mor kunne gjøre det: det er ingen annen persons opplevelse her, ingen minner om mine egne.» (kilde: lenke txt)
For så snart jeg følte dette spesielle, ville hele mitt vesen skynde seg for å møte det, og da kunne verken overtalelse, vanskeligheter eller frykt holde meg tilbake, hvis bare noe presenterte seg for meg som den første tilkjennegivelsen. Begjæret, som smelter alle hindringer foran seg, som den svarte ilden av eksplosiv gass, når det først har oppstått, må ha blitt mettet med synet av den første manifestasjonen.» (Kilde: lenke txt)