Hver og en av oss har en fantastisk evne til å oppfatte bare det konkrete som presenteres for vår bevissthet her og nå.

Reality Framework: Hvor slutter vår kognisjon?

Hver og en av oss har en fantastisk evne til å oppfatte bare det konkrete som presenteres for vår bevissthet her og nå. Vår erfaring består av klare, håndgripelige øyeblikk, tett sammenvevd med uklare horisonter av potensial, som i sin natur forblir utilgjengelige og ikke får full konkretitet. Det er her grensen mellom det vi kan forstå og det som er igjen bortenfor, blir født.

Vår persepsjon er utformet på en slik måte at den begrenser virkeligheten, slik at vi bare kan registrere det som allerede har blitt åpenbart, og etterlate uberørt alt som kan gå utover vår erfaring. Denne dynamiske kampen mellom det faste og det mulige, mellom primærkunnskap og grenseløst mysterium, gir mening til måten vi ser verden på. Begrensningen av våre muligheter for erkjennelse er ikke et tilfeldig sammentreff av omstendigheter – den er diktert av selve bevissthetens natur, som bare er i stand til å gi sikkerhet til det som allerede eksisterer.

En slik forståelse reiser ikke bare spørsmål om grensene for menneskelig erfaring, men oppmuntrer også til søken etter nye former og tankemodeller som lar oss nærme oss den grenseløse verden av potensial. Tross alt er det i denne søken vi begynner å innse at utover det åpenbare er det uuttømmelige muligheter som forårsaker beundring og et brennende ønske om nye oppdagelser.

Hvorfor er virkeligheten begrenset til det som eksisterer, og det umulige forblir uoppnåelig?

Virkeligheten defineres av grensene for hva vi kan oppfatte og definere konkret – det er her dens begrensninger ligger. På den ene siden er vår bevissthet i stand til å omfatte bare det innholdet som presenteres konkret og definitivt, det vil si det som eksisterer i et gitt øyeblikk. Alt som ligger utenfor disse grensene forblir i potensialets rike, uten å bli fullt konkret og derfor ikke bli en del av vår virkelighet.

Som nevnt i en av tekstene, er menneskelig erfaring bygget på vekslingen mellom strengt definerte og spesifikke tilstander og tilstander av potensial, der "det som er umulig for mennesker er mulig med Gud." Det understrekes her at det som innenfor rammen av jordisk, empirisk erfaring forblir uoppnåelig, faktisk fordi den indre naturen til menneskelig erkjennelse er kategorisk og ikke kan omfatte det uendelige urealiserbare:
«Å finne en form eller en formel som ville gjøre en slik kombinasjon mulig en gang for alle ... et uoppnåelig ideal» (kilde: lenke txt).

I tillegg påpeker en annen filosofisk tekst at riket av umiddelbar, faktisk erfaring er begrenset, og det er slik virkeligheten til vår bevissthet er konstruert: den omfatter bare det «gitte», mens potensialet forblir utenfor det, til tross for at dette potensialet på en eller annen måte allerede er inneholdt i selve væren. Dermed er virkeligheten definert av rammen for hva som kan forstås og konkret oppleves, og etterlater uoppnåelig alt som går utover disse grensene:
«I kraft av denne korrelasjonen er absolutt væren fra bevissthetens synspunkt delt inn i 'faktisk gitt' og 'potensielt' innhold: det begrensede området av det 'gitte' er omgitt av en grenseløs bakgrunn av det 'ukjente'... det gittes domene uttømmer ikke eksistensens fylde.» (Kilde: lenke txt)

Dermed stammer begrensningen av virkeligheten og uoppnåeligheten av det umulige fra selve naturen til vår erkjennelse, som er i stand til å fikse og gi sikkerhet bare til de aspektene av tilværelsen som er tilgjengelige og konkretisert i et gitt øyeblikk. Dette er ikke så mye et resultat av objektive lover som det skyldes bevissthetens indre struktur, som fungerer etter prinsippet om konkretisering og fiksering av allerede ervervet erfaring.

Støttende sitat(er):
«Å finne en form eller en formel som ville gjøre en slik kombinasjon mulig en gang for alle ... et uoppnåelig ideal» (kilde: lenke txt)
«I kraft av denne korrelasjonen er absolutt væren fra bevissthetens synspunkt delt inn i 'faktisk gitt' og 'potensielt' innhold: det begrensede området av det 'gitte' er omgitt av en grenseløs bakgrunn av det 'ukjente'... det gittes domene uttømmer ikke eksistensens fylde.» (Kilde: lenke txt)