Altruisme som grunnlaget for sosial samhørighet
Altruisme i dag fremstår ikke bare som en medfødt menneskelig tilbøyelighet til gjensidig hjelp, men som en mektig moralsk ressurs som forener mennesker og styrker grunnlaget for hvert samfunn. I begynnelsen føler vi at det edle ønsket om å være støttende er et naturlig instinkt som gjennomsyrer alle nivåer av menneskelige relasjoner, fra familiebånd til den kollektive bevisstheten til hele samfunn. Det er dette naturlige prinsippet som lar oss tro på solidaritetens kraft, som, til tross for tilstedeværelsen av egoistiske tendenser, uunngåelig vokser ut av dypet av menneskets natur, som mange forskere og observatører har bevist.En stor del av vår tenkning er at altruisme ikke bare bidrar til å bringe mennesker nærmere hverandre, men også til å styrke deres moralske verdighet. I en verden der hvert individ oppfattes som en selvstendig og verdifull person, blir gjensidig støtte en drivkraft for sosiale institusjoner. Kollektiv tjeneste for det felles beste er i ferd med å bli et sentralt element i samfunnsengasjement, som igjen bidrar til å overvinne vår tids materielle og åndelige utfordringer.Oppsummert kan vi trygt si at altruisme ikke bare er et naturfenomen, men også en garanti for stabiliteten i gjensidig forståelse og sosial harmoni. Det fungerer som en katalysator, vekker i hver enkelt av oss ønsket om rettferdighet og fellesskap, og blir grunnlaget for å skape et dynamisk og enhetlig samfunn.
Hvilken rolle spiller altruisme i dannelsen av sosiale relasjoner?Altruisme inntar en nøkkelplass i dannelsen av sosiale relasjoner, siden det ikke bare er en medfødt menneskelig tendens til gjensidig hjelp, men også et grunnleggende moralsk prinsipp som solidaritet og samhold i samfunnet er bygget på.For det første er naturlig altruisme en integrert del av menneskets natur. Som kilden til lenke txt understreker, "er menneskets natur preget ikke bare av egoisme og egosentrisme, men også av altruisme. Allerede i den naturlige verden, som Kropotkin og andre forskere har vist, er det ikke bare en kamp for tilværelsen, men også gjensidig hjelp. I enda større grad manifesterer denne naturlige altruismen, naturlig solidaritet seg i menneskeverdenen, alt fra familie- og stammesolidaritet til sosial solidaritet.» Dette indikerer at altruisme utvikles som en naturlig reaksjon som bidrar til å styrke relasjoner innad i ulike sosiale grupper – fra familien til hele samfunn.For det andre demonstrerer altruisme i den sosiale sfæren sin rolle gjennom konsolidering av individets moralske verdighet innenfor rammen av sosiale relasjoner. Forfatteren fra den lenke txt filen bemerker: «I alle disse forskjellene må det være noe ubetinget og det samme, betydningen av hver som et mål i seg selv, det vil si som noe som ikke bare kan være et middel til andres mål. Derfor, i denne primære sirkelen av menneskelivet, blir en persons moralske verdighet i alle henseender realisert av samfunnet og i samfunnet.» Den understreker at manifestasjoner av altruisme bidrar til anerkjennelse og respekt for hver person som en uavhengig verdi, som igjen baserer enheten og stabiliteten til sosiale strukturer.I tillegg er altruisme grunnlaget for dannelsen og støtten av sosiale institusjoner der kollektiv tjeneste til det felles beste utføres. I samme kilde ( lenke txt) står det således: «og som i sfæren av rent menneskelige relasjoner styrt av medlidenhet og altruisme, foreskriver det samme ubetingede moralske prinsippet oss aktiv tjeneste for disse kollektive organisasjonene (som staten).» Dette indikerer at kafeen til det moralske prinsippet om altruisme ikke bare danner varmen fra mellommenneskelige kontakter, men også gjenspeiles i borgernes aktive deltakelse i statens liv, og forener mennesker for å overvinne materiell forfall og utvikle samfunnet.Dermed spiller altruisme en mangfoldig og essensiell rolle i dannelsen av sosiale relasjoner: den fungerer som en instinktiv kvalitet hos individet, nedfelt i hans natur, som grunnlag for moralsk selvbevissthet, som bestemmer verdien av hver person, samt en drivkraft som bidrar til samhold og felles aktivitet i samfunnet.Støttende sitat(er):«Hvorfor lete etter kilden til moral, vil representanter for naturalistisk etikk fortelle oss, i en overpersonlig, nesten mystisk morallov, om menneskets natur er preget ikke bare av egoisme og egosentrisme, men også av altruisme. Allerede i den naturlige verden, som Kropotkin og andre forskere har vist, er det ikke bare en kamp for tilværelsen, men også gjensidig hjelp. I enda større grad manifesterer denne naturlige altruismen, den naturlige solidariteten, seg i menneskeverdenen, alt fra familie- og stammesolidaritet til sosial solidaritet. La egoisme og fiendskap praktisk talt seire over solidaritetens krefter; Likevel er naturlig altruisme et faktum, og oppgaven til moralsk utdanning er å dyrke det medfødte instinktet for solidaritet. Derfor, uten å forlate erfaringens solide grunnlag, er det mulig å gi et empirisk, ikke metafysisk, grunnlag for moral. Det kan ikke være tvil om at altruisme, som egoisme, instinktivt er iboende i menneskets natur.» (Kilde: lenke txt)«I alle disse forskjellene må noe ubetinget og det samme bevares, betydningen av hver som et mål i seg selv, det vil si som noe som ikke bare kan være et middel for andres mål. De logiske kravene til altruisme er altomfattende, fornuften kjenner ingen forkjærligheter og skillevegger; og i dette sammenfaller det med følelsen som altruisme er psykologisk basert på. Derfor, i denne primære sirkelen av menneskelivet, blir en persons moralske verdighet i alle henseender realisert av samfunnet og i samfunnet.» (Kilde: lenke txt)