I den kristne tradisjonen blir avvisning av kjøttmat aldri sett på som et mål i seg selv, men er bare ett av elementene på veien til indre harmoni og åndelig vekst.

Åndelig forbedring: Hjertet er viktigere enn mat

I den kristne tradisjonen blir avvisning av kjøttmat aldri sett på som et mål i seg selv, men er bare ett av elementene på veien til indre harmoni og åndelig vekst. Essensen i læren er at den sanne forvandlingen av en person ikke begynner med restriksjoner i kostholdet, men med bevisstheten om ens plikter overfor Gud og et aktivt ønske om å oppfylle hans bud. Fokuset er på takknemlighet for gavene vi får hver dag, i stedet for å velge mellom kjøtt og grønnsaker.

Kristen tenkning hevder at mat bare er ett aspekt av den materielle verden som får spesiell verdi bare når den konsumeres med et oppriktig hjerte fullt av takknemlighet. Avholdenhet fra kjøtt kan være en del av en rituell faste eller en egen åndelig bevegelse, men det er på ingen måte en garanti for frelse. Det viktigste her er den uopphørlige søken etter rettferdighet, fred og indre glede som fyller de troendes liv og veileder dem på veien til guddommelig sannhet.

Avslutningsvis ligger ikke nøkkelen til åndelig forbedring i overfladisk avvisning av visse matvarer, men i den konstante streben etter å holde budene, personlig renselse og meningsfull aksept av hver gave fra Gud. Det er dette indre arbeidet som er kjernen i den virkelige kristne fasten, som gir styrke og inspirasjon til kampen mot det onde og den daglige fornyelsen av sjelen.

Hva er kristendommens syn på vegetarisme og hva er argumentene bak disse posisjonene?

Den kristne tradisjonen behandler spørsmålet om avvisning av kjøttmat ikke som et mål i seg selv, men som et av aspektene ved en bredere prosess for åndelig forbedring. Kjernen i denne holdningen er overbevisningen om at frelse ikke oppnås gjennom kostholdsbegrensninger, men gjennom oppfyllelsen av Guds bud, Den Hellige Ånds rettferdighet, fred og glede. For eksempel sier en av kildene:

«Men den hellige apostelen Paulus i sitt brev til romerne (kapittel 14, vers 2), hvor det også var uenighet på hans tid om hvorvidt man skulle spise kjøtt eller bare grønnsaker, kaller svak den som anser det som tillatt for en kristen å spise bare grønnsaker - og som ser på spising av kjøtt som noe umoralsk og kriminelt (...) han glemmer at alle ting er rene (Rom. 14:20), og at enhver Guds skapning er god, og ingenting er klanderverdig, hvis det mottas med takksigelse» (kilde: lenke txt).

Det understrekes her at mat, enten det er kjøtt eller grønnsaker, ikke blir et mål på åndelighet hvis den konsumeres med en følelse av takknemlighet. I en annen kilde sies det at sann faste, som kristen praksis er basert på, ikke bare er avholdenhet fra kjøtt, men kommer til uttrykk generelt i kampen mot det onde:

«Vegetarisme er en lære og en bevegelse som ser den viktigste måten å løse moralske og sosiale problemer på ved å avstå fra animalsk mat (...) Herren kaller mennesker til frelse. Det er bare én vei til det – oppfyllelsen av Guds bud. Med den hellige apostelen Paulus' ord: 'Guds rike er ikke mat og drikke, men rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd...'» (kilde: lenke txt).

Dermed hevder den kristne posisjonen at:
1. Mat alene er ikke i stand til å bringe et menneske nærmere Gud – det er takknemlighet for Guds gaver som er viktig, ikke begrensningen i seg selv.
2. Avholdenhet fra kjøtt er ingen garanti for frelse med mindre det følges av dypt åndelig arbeid og flittig oppfyllelse av budene.
3. Ekskludering av kjøttmat blir noen ganger sett på som et ekstremt tiltak som ligger i visse bevegelser i kristendommens historie (for eksempel anabaptisten Tryon), men selv slike eksempler oppfattes kritisk, siden ekte faste bør rettes mot ondskap, og ikke bare mot forbruk av et bestemt produkt (kilde: lenke txt).

I sum koker kristne argumenter ned til det faktum at frelse og åndelig vekst ikke er knyttet til valget mellom kjøtt og vegetabilsk mat, men til et menneskes indre liv, hans holdning til budene og jakten på rettferdighet, slik man kan se i apostelen Paulus' ord: "Hvis jeg spiser med takksigelse, hvorfor skulle jeg da bli bebreidet for det jeg mottar med takksigelse?" (kilde: lenke txt).

Støttende sitat(er):
«Men den hellige apostelen Paulus i sitt brev til romerne (kapittel 14, vers 2), hvor det også var uenighet om hvorvidt man skulle spise kjøtt eller bare grønnsaker, kaller svak den som anser det tillatt for en kristen å spise bare grønnsaker - og som ser på spising av kjøtt som noe umoralsk og kriminelt (slik våre vegetarianere gjør). Og sannelig, en slik person er en svak kristen, beredt, med apostelens ord, til å vende tilbake til de svake og fattige materielle prinsippene og igjen slavebinde seg selv til dem (Gal 4:9). En slik person tror at mat i seg selv kan bringe oss nærmere Gud (1 Korinterbrev 8:8), som om Guds rike er mat og drikke, og ikke rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd (Rom. 14:17); han glemmer at alle ting er rene (Rom. 14:20), og at enhver Guds skapning er god, og ingenting er klanderverdig, hvis det mottas med takksigelse (1 Tim 4:4).» (Kilde: lenke txt)

"Vegetarisme er en lære og bevegelse som ser den viktigste måten å løse moralske og sosiale problemer på ved å avstå fra animalsk mat (fra det latinske vegetalis - grønnsak). Denne tilnærmingen er feil. Han sår illusjoner. Herren kaller mennesker til frelse. Det er bare én vei til det – oppfyllelsen av Guds bud. Med den hellige apostelen Paulus' ord: "Guds rike er ikke mat og drikke, men rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd. Den som tjener Kristus på denne måten, er til behag for Gud og verdig til menneskers godkjennelse'» (kilde: lenke txt)

Disse kildene viser tydelig at det kristne synet prioriterer åndelig renselse og å følge Guds bud, fremfor overfladisk avholdenhet fra animalske produkter.