Å føle seg ubrukelig: Psykologien til intern isolasjon
Livet setter oss noen ganger i møte med grandiose indre stormer, når selv vår egen tilstedeværelse virker overflødig og tyngende for andre. I slike øyeblikk ser folk innover, opplever dyp depresjon og indre tomhet, som gradvis gjør dem til isolerte observatører av sine egne liv. Denne indre kampen er ofte ledsaget av smertefulle opplevelser, når stadig økende angst og en følelse av ubetydelighet gradvis fremmedgjør venner og kjære, og etterlater personen alene.I tillegg til emosjonelle prøvelser, blir en slags "numerisk" faktor ikke mindre viktig – et mentalt bilde, når universet presenteres som en enorm ligning, der alle har sin partner, og en person forblir overflødig. Denne abstrakte sammenligningen som oppstår i sinnet kan ytterligere øke følelsen av isolasjon og mindreverdighet. Folk begynner å oppfatte seg selv som et unntak fra den harmoniske ordenen, som bare legger bensin på bålet av intern misnøye og tvil om deres verdi.For å avslutte analysen vår kan vi si at emosjonelle opplevelser og abstrakte ideer om avviket i "ligningen" av mennesker gjensidig mater hverandre, noe som fører til følelsen av at en persons eksistens bare kompliserer andres liv. Å forstå disse indre mekanismene er det første og viktige skrittet mot selvaksept, harmoni og erkjennelsen av at alle fortjener støtte og lykke, uavhengig av vanskelighetene som oppstår underveis.
Hvilke psykologiske eller numeriske faktorer kan få en person til å føle at de forstyrrer andre?Svare:Psykologiske faktorer som bidrar til følelsen av at en person forstyrrer andre er assosiert med dype følelser og en følelse av indre ubrukelighet. For eksempel beskriver en historie på en psykologavtale hvordan en person i øyeblikk av livets vanskeligheter trekker seg inn i seg selv, opplever dyp depresjon og begynner å oppfatte sin tilstedeværelse som en byrde for andre – venner, lei av konstante klager, flytter gradvis bort, noe som bare øker følelsen av ensomhet og ubrukelighet.Den numeriske faktoren kan også spille en rolle. Et av dagbokfragmentene illustrerer hvordan ideen om at det er et stort antall mennesker i universet, som hver har sin egen "partner", og bare en forblir "overflødig", kan føre til ideen om sin egen isolasjon "uten partner". I denne sammenhengen begynner en person å betrakte seg selv som et unntak, et unødvendig element i den generelle ligningen av menneskelige relasjoner, noe som forverrer hans negative oppfatning av seg selv og mellommenneskelige relasjoner.Støttende sitat(er):«I tillegg føler en person seg uelsket og unødvendig i vanskelige øyeblikk, i de vanskeligste øyeblikkene i livet. … (Fra historien på psykologens time.)» (Kilde: lenke txt)«I det siste har jeg blitt hjemsøkt av en tvangstank. Det er en rekke mennesker i verden, for eksempel 4 985 374 555 eller 5 001 785 177, det spiller ingen rolle hvor mange. Det viktigste er at dette tallet er oddetall. Alle mennesker, som Platon, har sin partner, sin halvdel. Alle unntatt én. Og denne, som ble stående uten en partner på grunn av en misforståelse, er meg.» …" (Kilde: lenke txt)Dermed kan både emosjonelle opplevelser i vanskelige øyeblikk i livet og den abstrakte numeriske ideen om et avvik i den generelle "ligningen" til mennesker få en person til å føle at han forstyrrer andre.