Evig labyrint av illusjoner
Det kommer en tid i hvert av livene våre når vi står foran en rekke repeterende valg, som i et endeløst spill med lukkede dører som lykke er lovet bak. Som om vi er fascinert, går vi igjen og igjen inn i denne onde sirkelen av selvbedrag, der hver skuffelse bare skyver oss til neste forsøk. Ofte, etter å ha kommet oss etter de tapte, skynder vi oss igjen inn i håpets virvelstrøm, i troen på at sann tilfredsstillelse endelig vil være skjult bak nabodøren, selv om stien alltid fører oss til kjente blindveier.Denne dynamikken minner om det evige ønsket om endring, når det indre ønsket om å være annerledes enn påtvungne sosiale roller presser oss til å se etter alternative veier, selv om de gjentar de samme gamle feilene. Selv om spillet vi deltar i kan åpne opp nye fasetter av menneskeheten, tar det oss også inn i en verden av villedende illusjoner – en verden der håp forveksles med bedrag, og sosialt press bare legger bensin på bålet.Det er viktig å huske at frigjøring fra dette lukkede scenariet bare er mulig gjennom erkjennelsen av de sanne årsakene til våre valg. Å erkjenne og gi opp vanen med å strebe etter uoppnåelige dører i det uendelige hjelper oss å komme oss ut av labyrinten av illusjoner og møte virkeligheten. Tross alt, bare ved å avsløre selvbedrag kan vi finne den unike veien som vil føre oss til sann lykke og frihet, og overvinne den villedende malstrømmen av gjentatte feil.
Hva menes med et «spill som ikke kan trekkes tilbake» og hvilke mekanismer kan føre til en slik tilstand?«Spillet du ikke kan komme deg ut av» betyr en ond sirkel av repeterende handlinger og selvbedrag, der en person uforvarende trekkes inn i en endeløs repetisjon av valg og feil. Livet blir et slikt "spill" når en person hele tiden leter etter nye "dører" med løfter om lykke, men bare illusjoner og bedrag er skjult bak dem. Mekanismen til denne tilstanden manifesteres i det faktum at etter hver fiasko eller skuffelse, kommer en person seg, vender tilbake til mengden og står igjen overfor et valg – å fortsette de samme feilene, håpe at det forrige valget var feil, eller å ta en ny, men i hovedsak nøyaktig samme vei til selvbedrag.En slik lukket tilstand er preget av bedragets sykliske natur: en person fanget i illusjoner velger hele tiden "villedende dører", og forsikrer seg selv om at det er bak neste sving at nøkkelen til lykke er skjult, selv om det faktisk er kriker og kroker og blindveier bak dørene. Denne prosessen intensiveres av selvbedrag og sosialt press, når individet ikke merker at valgene hans bare gjentar en endeløs syklus av feil.Støttende sitat(er):«Vi er blinde, vi tar fullstendig feil! Skrekken ved bedraget forblir et mysterium, og folkemengdene skynder seg til de ettertraktede dørene med samme spenning. Ikke bare streber de som ikke har opplevd bedraget av dørene ivrig etter dem, men den som kommer tilbake faller også i denne virvelen. Det skjer veldig enkelt. En person vil komme inn i salen igjen og blande seg med mengden. Tiden vil gå, han vil allerede ha kommet seg etter det han har opplevd og leter igjen etter dører, velger igjen stier. Nå vil han presse seg gjennom en annen bedragersk dør, og tenke at nøkkelen til lykke ligger bak den og at hans førstevalg var feil. Det hender at en person, etter å ha fått pusten fra tapene han har fått, infisert med den giftige giften av bedragersk lykke, vil skynde seg til den kjente døren for andre gang, og tilskrive skuffelsen første gang til sine urimelige handlinger, sin manglende evne til å leve, og ikke i det hele tatt til retningen av den bedragerske veien.» (Kilde: lenke txt)«Lek er en nødvendig og uunngåelig del av livet til nesten enhver person, ikke bare et barn. Et spill er evnen til å være annerledes. Dette er disidentifiseringen av en person med den sosiale rollen han er «knyttet til» og som andre er vant til å se ham i. Det er spill der en person viser seg å være mer menneskelig enn i sin offisielle uniform.» (kilde: lenke txt)Dermed oppstår det å komme inn i et slikt "spill" på grunn av en ond sirkel av selvbedrag, når en person ikke kan bryte vanen med å lete etter lykke bak nabohuset, og dessuten forverrer sosialt press og et indre ønske om å være annerledes enn den pålagte rollen bare situasjonen, noe som gjør det nesten umulig å komme seg ut av denne tilstanden.