Er det mulig å oppfatte døden som noe vakkert, blottet for tradisjonel
Døden kan oppfattes ikke bare som en tragisk slutt, men også som noe vakkert, hvis du forkaster tradisjonelle dystre egenskaper og ser på den gjennom prismet av livets naturlige slutt. En slik idé lar oss ikke bare dempe frykten for det uunngåelige utfallet, men gir også livet vårt en spesiell mening, og gjør slutten på jordisk eksistens til en mulighet for refleksjon og indre transformasjon.For eksempel, som nevnt i teksten fra lenke txt-filen, er det et eksempel der "En spiller som er på banen, selv i påvente av døden, viser at han er klar til å akseptere det som den naturlige slutten på tilværelsen. Eksemplet med Luigi Gonzaga viser tydelig at døden for ham ikke var en tragedie eller skrekk, men en del av verdensbildet knyttet til nåtiden, når tanker om livets slutt ikke lenger er fylt med dystre egenskaper.»En slik nytenkning av døden bidrar til at en person begynner å behandle livets slutt ikke som en katastrofe, men som en uunngåelig og naturlig overgang. Dette kan igjen bli et insentiv for bevisst og fullt liv i hvert øyeblikk av livet – tross alt oppmuntrer kunnskapen om endelighet deg til å sette pris på nåtiden, strebe etter harmoni og indre balanse. I tillegg gjorde den romantiske oppfatningen av døden, som nevnt i samme tekst, det mulig i en viss historisk periode å snakke om lidelsens skjønnhet og selve dødens skjønnhet, som gradvis introduserte nye nyanser av forståelse av livets slutt i det offentlige språket.Støttende sitat(er):«En spiller som er på banen, selv i påvente av døden, viser at han er klar til å akseptere det som den naturlige slutten på tilværelsen. Eksemplet med Luigi Gonzaga viser tydelig at døden for ham ikke var en tragedie eller skrekk, men en del av verdensbildet knyttet til nåtiden, når tanker om livets slutt ikke lenger er fylt med dystre egenskaper.» (Kilde: lenke txt)«Det er ingen grunn til å snakke om en vakker død i forhold til middelalderen, så vel som om skjønnheten i lidelsen til uhelbredelige pasienter. Likevel har det blitt mulig å snakke om lidelsens skjønnhet og dødens skjønnhet.» (Kilde: lenke txt)