Valgfrihet: Kampen mellom vilje og omstendigheter
Spørsmålet om hvem som egentlig kontrollerer våre handlinger – oss selv eller eksterne krefter – er fortsatt relevant og mangefasettert. I ulike kilder er det sterke argumenter til forsvar for personlig frihet: mange hevder at vår vilje er full av kraft, slik at vi kan bestemme vår egen vei i livet. Dette synspunktet gir hver enkelt av oss ansvar for valgene vi tar, og understreker at selv under påvirkning av forskjellige fristelser, moralske og åndelige prøvelser, er det våre avgjørelser som bestemmer hendelsesforløpet.Imidlertid finnes det også mer deterministiske tilnærminger, der en person betraktes som en del av den materielle verden, underlagt de ubønnhørlige kausalitetslovene. Tanken er at hvis alt skjer i henhold til de strenge naturlovene, så er muligheten for absolutt fritt valg tvilsom. Spesiell oppmerksomhet rettes også mot situasjonen når ytre påvirkninger – det være seg en negativ påvirkning eller en slags "ond ånd" – midlertidig fratar oss kontroll over våre handlinger, noe som kompliserer konseptet med fullt personlig ansvar.Dermed demonstrerer den dynamiske konfrontasjonen mellom fri vilje og de objektive lovene i verden rundt oss kompleksiteten i vår eksistens. Mesteparten av tiden handler vi basert på den indre kraften til å velge, men visse omstendigheter kan ha en alvorlig innvirkning på denne prosessen. Dette mangefasetterte synet tvinger oss ikke bare til å revurdere vårt eget ansvar, men inspirerer oss også til å utforske grensene for menneskelig vilje og ytre påvirkning.
Er det ekstern kontroll over våre handlinger, eller er vi fullt ut ansvarlige for våre valg?Interessen for spørsmålet om det er ekstern kontroll over våre handlinger eller om vi er fullstendig skaperne av våre valg kan spores i forskjellige kilder gitt nedenfor. På den ene siden understreker en rekke forfattere at våre handlinger er et resultat av vår egen frie vilje, noe som betyr at vi er fullt ansvarlige for dem. For eksempel sier en av kildene:«Enhver handler av egen fri vilje, i henhold til sitt eget frie valg, mens han lever i denne verden. … skaperen ga menneskesjelen en slik egenskap. Dermed er fri vilje en rasjonell, uavhengig bevegelse eller retning av vår sjel. Valget er vårt endelige testamente, som følger diskusjonen om hva vi ønsker.» (kilde: lenke txt)En lignende idé er utviklet i en annen tekst, der det bemerkes at til tross for påvirkning fra ytre krefter, er det viljen til en person som bestemmer hva han foretrekker:"… Gud kaller oss, demonen frister oss, og vi må velge mellom hvor Gud kaller oss og avgrunnen som Satan ønsker å dra oss ned i. Og jordens skjebne, uansett hvor skummel den er å si, avhenger av valget vi tar. Og vi har ingen rett til å tro at andre er ansvarlige for de mørke og forferdelige tingene som skjer omkring oss. Hver av oss bidrar med sin del i denne kampen...» (Kilde: lenke txt)På den annen side understreker noen argumenter at hvis en person betraktes som en materiell partikkel underlagt kausalitetslovene, så viser begrepet fritt, "årsaksløst" valg seg å være tvilsomt:«Og den materielle verden er underlagt visse lover, hvorav en av de viktigste er loven om kausalitet. ... Hvis den materielle verden ikke kjenner frie «årsaksløse» fenomener, kan ikke menneskets vilje være fri og må selv være kausalt betinget. Så fri vilje eksisterer ikke. Er du enig i at jeg resonnerer strengt logisk?» (kilde: lenke txt)Det er også et spesielt tilfelle når ytre påvirkning midlertidig kan frata en person kontroll over sine handlinger – vi snakker om en tilstand når ondskap (eller, som metaforisk beskrevet, en ond ånd) tar over nervesystemet og motorsystemet:"Under besettelse tar den onde ånden i besittelse av organismens nerve- og motorsystem – som om den trenger inn mellom kropp og sjel, slik at personen mister kontrollen over sine bevegelser og handlinger. … De er den onde ånds slaver.» (Kilde: lenke txt)En annen passasje klargjør imidlertid at selv med slike fristelser eller ytre påvirkninger, klarer en person ofte å opprettholde kontroll over sine egne handlinger:«Her beholder en person makt over sine handlinger.» (Kilde: lenke txt)Dermed kan det konkluderes med at spørsmålet om kontroll over våre handlinger er komplekst og mangefasettert. Under normale omstendigheter understreker mange tekster at vi handler av egen fri vilje og er ansvarlige for de valgene vi tar. Men i unntakstilfeller, når en person er under påvirkning av ytre krefter – det være seg naturlover, materielle betingelser eller til og med dominansen av ondsinnede påvirkninger – kan det bli stilt spørsmål ved individuelt ansvar. På denne måten viser kildene at til tross for det generelle prinsippet om valgfrihet, er det situasjoner der ekstern kontroll eller determinisme kan påvirke våre handlinger.Støttende sitat(er):«Enhver handler av egen fri vilje, etter eget fritt valg, ...» (kilde: lenke txt)"… Gud kaller oss, demonen frister oss, og vi må ta et valg... Hver av oss bidrar med sin del i denne kampen...» (Kilde: lenke txt)«Hvis den materielle verden ikke kjenner frie «årsaksløse» fenomener, kan ikke menneskets vilje være fri...» (kilde: lenke txt)«Under besettelse tar den onde ånden nervesystemet og motorikken i kroppen i besittelse ... De er den onde ånds slaver.» (Kilde: lenke txt)«Her beholder en person makt over sine handlinger.» (Kilde: lenke txt)