Likes og indre selv: Søken etter ekstern anerkjennelse
Det moderne samfunnet har gjort jakten på likes og symboler på anerkjennelse til et reelt mål på egenverd. Vi lever i en tid da selv de minste tegn på oppmerksomhet blir en slags valuta for selvhevdelse og bekreftelse på riktigheten av våre handlinger. I dette dynamiske miljøet søker folk ofte å samle så mye ekstern godkjenning som mulig, og kompensere for intern usikkerhet og frykt for å bli oversett. Det er denne søken etter sosial anerkjennelse som blir til en manifestasjon av forfengelighet, når ønsket om å bli akseptert av andre blir en prioritet i å bygge selvidentifisering.Bak dette fenomenet er det et helt kompleks av psykososiale faktorer, der ønsket om å samle symboler på godkjenning gjenspeiler den dype mekanismen i den menneskelige psyken. Selv små gleder og tegn på oppmerksomhet får stor verdi, og minner oss om at vi alle leter etter bekreftelse på vår unikhet. Fra tidlig barndom, når selv de enkleste gledene oppveier objektive behov, legges det grunnvoller, som deretter blir til et ubønnhørlig ønske om å samle "skatter" av anerkjennelse.Å forstå dette fenomenet hjelper til med å innse hvor tynn linjen er mellom et sunt ønske om anerkjennelse og overdreven avhengighet av eksterne evalueringer. Kanskje er det nytenkningen av vår holdning til symbolske tegn på oppmerksomhet som kan være nøkkelen til et mer harmonisk og selvsikkert liv, der indre overbevisning står i sentrum, og likes bare forblir et hyggelig tillegg til vår selvfølelse.
Hvordan oppfatter det moderne samfunnet ønsket om å samle selv små symboler på anerkjennelse, for eksempel likes?Det moderne samfunnet oppfatter akkumuleringen av selv slike ubetydelige symboler på anerkjennelse som likes som en refleksjon av et dypt forankret menneskelig behov for å bekrefte sin betydning og søke ekstern godkjenning for å kompensere for intern usikkerhet. Slik oppførsel betraktes som en manifestasjon av forfengelighet, når en person, som prøver å overbevise seg selv om riktigheten av sine handlinger og tilstand, søker å samle "godkjenning fra alle og enhver." I en av kildene beskrives dette fenomenet som følger:«Sjöström kaller den femte grunnen til manipulasjon ønsket om å få godkjenning fra alle og enhver. Godkjenning er nødvendig for å fylle mangelen på indre tillit til riktigheten av ens handlinger og ens tilstand generelt. Derfor, i sitt forhold til mennesker, streber en person med alle midler etter å oppnå deres godkjenning. Den kristne tradisjonen kaller en slik statsforfengelighet, ønsket om stadig å motta en behagelig følelse av anerkjennelse, ære fra et størst mulig antall mennesker.» (Kilde: lenke txt, side: 118)I tillegg peker tilbøyeligheten til å akkumulere, som manifesterer seg selv i slike små og symbolske handlinger, på den generelle måten å tenke på i det moderne samfunnet, der selv små gleder og tegn på oppmerksomhet blir gjenstand for spesiell oppmerksomhet og akkumulering. Dette står i følgende avsnitt:«Den generelle orienteringen mot akkumulasjon har allerede blitt bildet på det moderne samfunnet. Et lite barn nekter å gjøre avføring etter behov, og foretrekker å holde alt for seg selv, fordi han ikke ønsker å bli fratatt den ekstra gleden av å gjøre det på sine egne premisser. Han vokser opp til å bli gjerrig, et subjekt som har viet livet sitt til akkumulering av skatter, han tillater seg ingen utgifter, ingen gleder - alt må tjene formålet med akkumulering." (Kilde: lenke txt, side: 119)Dermed oppfattes akkumulering av likes og andre lignende symboler på godkjenning som en manifestasjon av ønsket om en konstant søken etter ekstern anerkjennelse. Denne oppførselen regnes som en av manifestasjonene av moderne kultur, der ytre tegn på oppmerksomhet fungerer som en kompensator for intern usikkerhet og fungerer som en indikator på den sosiale verdien til et individ.Støttende sitat(er):«Sjöström kaller den femte grunnen til manipulasjon ønsket om å få godkjenning fra alle og enhver. Godkjenning er nødvendig for å fylle mangelen på indre tillit til riktigheten av ens handlinger og ens tilstand generelt. Derfor, i sitt forhold til mennesker, streber en person med alle midler etter å oppnå deres godkjenning. Den kristne tradisjonen kaller en slik statsforfengelighet, ønsket om stadig å motta en behagelig følelse av anerkjennelse, ære fra et størst mulig antall mennesker.» (Kilde: lenke txt, side: 118)«Den generelle orienteringen mot akkumulasjon har allerede blitt bildet på det moderne samfunnet. Et lite barn nekter å gjøre avføring etter behov, og foretrekker å holde alt for seg selv, fordi han ikke ønsker å bli fratatt den ekstra gleden av å gjøre det på sine egne premisser. Han vokser opp til å bli gjerrig, et subjekt som har viet livet sitt til akkumulering av skatter, han tillater seg ingen utgifter, ingen gleder - alt må tjene formålet med akkumulering." (Kilde: lenke txt, side: 119)