Indre skygger: Å bryte bevissthetens grenser
Når man kaster seg ned i dypet av sin indre verden, kan en person møte et fenomen når kjente bilder blir til fremmede og fiendtlige silhuetter som dramatisk endrer oppfatningen av virkeligheten. På dette tidspunktet begynner kjente elementer i sjelen å dømme seg selv til rollen som ukontrollerbare skygger som kan forstyrre stabiliteten i selvoppfatningen og etterlate en følelse av dualitet. Slike endringer forvrenger ikke bare indre oppfatninger, men bryter også ned barrierene mellom ytre aktivitet og den sanne åndelige tilstanden. Utover det overfladiske utseendet er det en dyp konflikt som ikke bare krever en endring i ytre atferd, men en radikal revurdering av forholdet til verden rundt og de høyere prinsippene som tradisjonelt forbinder en person med kildene til indre lys. Uten denne dype transformasjonen kan det oppstå mental stagnasjon og fremmedgjøring fra seg selv, noe som undergraver personlighetens emosjonelle stabilitet og integritet. Som et resultat blir penetreringen av indre mørke en alvorlig utfordring, og tvinger oss til å revurdere de vanlige mekanismene for selvkontroll og persepsjon. Å oppnå sann transformasjon krever å erkjenne og akseptere behovet for indre fornyelse – den eneste måten å gjenvinne enhet med seg selv og gjenopprette balansen mellom den ytre verden og de dypeste aspektene av væren.
Hvilke indre endringer kan oppstå i en person hvis "mørket" legger seg i bevisstheten hans?Når «mørke» bringes inn i bevisstheten, kan det oppstå dype, ofte destruktive endringer i oppfatningen av seg selv og verden. En person begynner å oppfatte sine indre bilder som noe fremmed og til og med fiendtlig, som om dobler eller skygger våkner i sjelen hans – elementer som ikke adlyder hans egen vilje og kan forårsake en følelse av galskap. For eksempel beskriver en av forfatterne hvordan «en skygge, som nå forlenges, nå blir kort, forvrenger og grimaserer ... ikke oppfattes som et selvstendig mystisk vesen ... reiser seg som et spøkelse av galskap» (kilde: lenke txt). Dette lar oss forstå at den indre penetrasjonen av "mørket" ikke bare kan endre bilder og sensasjoner, men også ødelegge de vanlige mekanismene for selvkontroll, og generere en følelse av hjelpeløshet og fremmedgjøring fra ens egen personlighet.I tillegg genererer en slik forvrengning av persepsjonen en konflikt mellom ytre manifestasjoner og dypere, mer grunnleggende aspekter ved tilværelsen. Erkjennelsen av at frelse eller positiv transformasjon av individet ikke skjer automatisk – «uten indre forandring» – men krever en dyp revurdering av forholdet til verden rundt oss og, i en religiøs sammenheng, til de høyere makter (kilde: lenke txt), understreker at når «mørket» legger seg i bevisstheten, kan fraværet av reelle indre transformasjoner føre til stagnasjon og et gap mellom synlig aktivitet og sann åndelig fornyelse.Derfor, når "mørket" legger seg i sinnet, kan en person møte et brudd på integriteten til sin personlighet, fremveksten av indre konflikter, følelser av separasjon og til og med anfall av håpløs fremmedgjøring, som sammen truer hans emosjonelle og åndelige stabilitet.Støttende sitat(er):«En skygge, som nå blir lengre, snart kort, forvrenger og grimaserer, som strekker seg over nesen, snart øret, oppfattes den ikke som et selvstendig mystisk vesen? … og derfor stige opp som galskapens spøkelse.» (Kilde: lenke txt)«En endring i menneskets holdning til Gud, det vil si en moralsk, åndelig forandring i menneskets natur, blir uunngåelig sekundær, for frelse oppfattes først og fremst som befrielse fra straffen for synd, og ikke fra synden selv... Men hvis frelse oppnås i dypet av den guddommelige bevissthet, hvordan blir den etablert i menneskets sjel uten indre forandring?» (kilde: lenke txt)