Ekko av tapt kjærlighet
I århundrer har det vært en urovekkende motsetning mellom ideen om altomfattende guddommelig kjærlighet og voldshandlinger begått i troens navn. Begynnelsen på denne dikotomien kan spores tilbake til avgangen av det opprinnelige budskapet om ubetinget medfølelse, da religiøse ritualer og dogmatisme erstatter den sanne følelsen av kjærlighet og gjensidig hjelp. I dag, når makt og politiske motiver ofte råder over åndelige verdier, brukes religiøse symboler for å rettferdiggjøre blodsutgytelse, noe som forverrer historiske sår og splittelser i samfunnet. Synspunkter på dette problemet minner oss om at når dogmer erstatter oppriktig tilknytning til ens neste, øker ideologisk fiendskap, noe som fører til konflikter basert på det hellige kjærlighetsbudet. Avslutningsvis går det sanne budskapet om en alttilgivende gud tapt i labyrintene av institusjoner og nasjonale ideologier, der ønsket om å splitte og styre råder i stedet for oppriktig kjærlighet.
Hvordan kan vi forklare motsetningen mellom appellene til kjærligheten til en felles gud og det faktum at mennesker dreper hverandre i troens navn?Svaret er at motsetningen mellom forkynnelsen av Guds universelle kjærlighet og vold begått i troens navn peker på en dyp forvrengning av det opprinnelige kjærlighetsbudskapet. Ideen om at Gud elsker alle mister sin kraft når religiøse normer og ritualer blir til rettferdiggjørelser for blodsutgytelse. Derfor, som nevnt i en av kildene, har mennesker i to årtusener drept i Kristi navn, ledet av snevre, ofte politiserte motivasjoner, og ikke av en sann forståelse av kjærlighet og medfølelse: «Og hvorfor har begge sider den samme glemselen av verdenshistorien? I nesten to tusen år nå har folk ikke gjort annet enn å drepe i Kristi navn, og de ser i det ikke blasfemi, men hellighet. […] Men her er folk uten slekt, uten stamme, dagens mordere, morgendagens galgende spør om blasfemi der helgenene ikke spurte...» (kilde: lenke txt)Et annet synspunkt viser at kjernen i slike konflikter ligger det glemte kjærlighetsbudet. Når lidenskapelig overholdelse av dogmer erstatter en oppriktig følelse av kjærlighet til ens neste, oppstår ideologiske splittelser som gjør religiøs lære til et argument for vold. En av tekstene beskriver essensen av problemet slik:Men i alle disse splittelsene var det én grunnleggende synd: Kjærlighetsbudet ble glemt. Og som et resultat skjedde noe utrolig: der splittelse begynte og egoistisk sjalusi ble født, der begynte fiendskap – fiendskap i evangeliets navn, hat mot «dissentere» for å overholde Kristi rene lære, som lærte om kjærlighet ...» (Kilde: lenke txt)Dermed kan hovedforklaringen på motsigelsen være at det sanne budskapet om universell kjærlighet gikk tapt i prosessen med dannelsen av institusjoner, ideologier og til og med nasjonale identiteter, der interessen for makt og splittelse av mennesker seiret over budet om betingelsesløs kjærlighet. Dette fører til det faktum at i stedet for å realisere kjærlighetsidealet, bruker folk religiøse symboler og fortellinger for å rettferdiggjøre vold og fiendskap, og mister essensen av åndelig lære. Støttende sitat(er):«Og hvorfor har begge sider den samme glemselen av verdenshistorien? I nesten to tusen år nå har folk ikke gjort annet enn å drepe i Kristi navn, og de ser i det ikke blasfemi, men hellighet. [...]" (kilde: lenke txt)Men i alle disse splittelsene var det én grunnleggende synd: Kjærlighetsbudet ble glemt. Og som et resultat skjedde noe utrolig: der splittelse begynte og egoistisk sjalusi ble født, der begynte fiendskap – fiendskap i evangeliets navn, hat mot «dissentere» for å overholde Kristi rene lære, som lærte om kjærlighet ...» (Kilde: lenke txt)