Økt fysisk aktivitet har et bredt spekter av langsiktige positive effekter på kroppen, spesielt i forhold til funksjonen til det kardiovaskulære systemet, lungene og generell tonus. I følge langtidsstudier forbedrer aktivitet hjertefunksjon og sirkulasjon, fremmer optimale blodtrykksavlesninger og bidrar til å redusere blodsukker- og fettnivået. Dette fører igjen til en økning i utholdenhet, forbedret muskeltonus og generelt velvære, og gir kroppen den nødvendige dynamikken for normal metabolisme og stabil funksjon av alle systemer.
Regelmessig trening involverer og utvikler de fysiske tilbøyelighetene som er fastsatt av naturen, gjennom systematisk forbedring av koordinering av bevegelser og en økning i kroppens funksjonelle effektivitet. Fysisk aktivitet bidrar ikke bare til forbedring av funksjonen til alle organer, men også til en jevn utvikling av muskel- og nerveapparatet, noe som gjør at barnet kan takle stressende ytre påvirkninger mer effektivt. Som professor Atsuku bemerker: "Trening forbedrer funksjonen til alle organer og øker barnets motstand mot ytre stress. Selvfølgelig vil barnet vokse opp, selv om du bare mater ham og tar vare på ham. Men hvis du ikke gir ham noe annet, vil settet med evner han ble født med forbli uutviklet. Fysisk trening er en av hovedkomponentene i utviklingen hans." (kilde: 1346_6727.txt).
Å velge en fysisk aktivitet som passer dine personlige interesser gjør treningen naturlig og hyggelig fordi du gjør det du virkelig liker. Denne tilnærmingen øker den indre motivasjonen og gjør hver økt morsom, ettersom trening går fra en pålagt rutine til en fornøyelse, og dette bidrar til regelmessighet og effektiv fremgang. Som nevnt i en av kildene, bør du starte med de øvelsene du personlig liker, fordi det er denne interessen som hjelper deg med å utføre dem med riktig frekvens og til og med med økt intensitet, samtidig som du forblir så trygg som mulig og bringer glede fra prosessen:
Å vente er ikke en enkel passivitet, da det foregår i sjelen og krever aktiv deltakelse av indre styrke og tålmodighet for å opprettholde håpet for fremtiden og lære av fortiden. Sjelen venter ikke bare på at noe skal skje, den oppfatter aktivt nåtiden, husker fortiden og møter samtidig lett fremtiden. Som det sies i talen: «Hun venter, og lytter og husker: det hun venter på, går gjennom det hun hører, og går til det hun husker. … Men i sjelen er det en forventning om fremtiden» (kilde: 1729_8643.txt, side: 16). Dette fremhever at forventning er en dynamisk prosess der sinnet og hjertet hele tiden jobber sammen, og gir mening til hvert øyeblikk i tid.
Sosiale normer og forventninger til samfunnet spiller en avgjørende rolle for hvordan en person oppfatter og opplever en ventetid. På den ene siden setter normene og idealene pålagt av samfunnet bildet av hva den "riktige" livsstilen skal være, noe som genererer internt press og forventning om overholdelse av disse standardene. Dette fører til at forventningen i seg selv ikke bare blir en pause i tid, men en test av tålmodighet og moralsk stabilitet, når individet blir tvunget til å resignere med daglige vanskeligheter, og føler at hans egen erfaring ikke samsvarer med det idealiserte bildet.
