Kirkens tilknytning til materielle goder og verdslig makt forvrenger fundamentalt dens primære oppgave og fører til åndelig fornedrelse av både samfunnet og den enkelte troende. En slik tilknytning til penger og statsmakt distraherer fra det sanne målet om å frelse sjeler og oppriktig fellesskap med Gud, som i sin natur er langt fra å strebe etter dominans og vold.
Teksten reiser to nøkkelspørsmål som i betydelig grad påvirker forståelsen av den religiøse praksisen i fasten. Det første spørsmålet ligger i fastens doble natur – dens ytre (strengt regime for avholdenhet i mat, overholdelse av foreskrevne regler) og indre side (omvendelse, samvittighetsrensing, styrking av viljen). Det andre spørsmålet er knyttet til det faktum at overholdelse av faste ikke bare bør begrenses til rituelle restriksjoner, men krever sann indre fornyelse, et oppriktig ønske om bønn og omvendelse.
Opplevelsen av å se Gud i troens sammenheng kan forstås som en opplevelse der den subjektive sansningen og den intuitive oppfatningen av det guddommelige gradvis forvandles til en fast indre overbevisning om Guds eksistens og identitet. Det vil si at den første visjonen eller kontemplasjonen kan tjene som utgangspunkt for erkjennelsen av Guds evige virkelighet og personlige nærvær.
I følge det ovennevnte materialet er det en idé om at både Gud og Kirken oppfatter vold ikke som et ubetinget onde, men som et ekstremt negativt, men noen ganger nødvendig fenomen under forholdene i en ufullkommen verden. Det vil si at Gud tillater vold fordi menneskesinnet ikke er i stand til fullt ut å forstå dybden og helheten i den guddommelige planen, der rasjonell ondskap kan bli til tjeneste for en høyere hensikt. En passasje sier:
Opplevelsen av å høre Guds røst innebærer opplevelsen av plutselige, mektige og ofte profetiske åpenbaringer, når enkeltord eller uttrykk dukker opp i sinnet som om de er sendt ovenfra. Denne opplevelsen er ikke så mye logisk resonnement som det er en dyp, emosjonell og personlig innsikt som kan forandre en persons liv. En slik stemme oppfattes ikke som en tilfeldig mental formasjon, men som et guddommelig budskap – klart, presist og meningsfylt.
We use cookies to ensure you get the best experience on our website. Learn more.