Forverringen av bedriftskulturen, uttrykt i redusert motivasjon og tillit, kan betraktes som et fenomen som er nært knyttet til mangel på respekt for ledelsen. Når ansatte mister indre motivasjon, slutter de å ta nok hensyn til arbeidet sitt, noe som fører til en generell reduksjon i engasjement og som et resultat tap av tillit til de som leder organisasjonen.
En reduksjon i respekt for ledelsen har en betydelig negativ innvirkning på kvaliteten på mellommenneskelig interaksjon i teamet og blir ofte en utløser for konflikter mellom ansatte. Når ansatte føler at de ikke blir verdsatt eller respektert, forårsaker det følelser av harme, mistillit og reduserer motivasjonen for konstruktiv kommunikasjon. For eksempel forklarer en kilde i detalj at "hvis noen føler seg uelsket eller respektert på jobben, kan det forårsake følelser av omsorgssvikt og redusere motivasjonen til å jobbe. I praksis manifesteres respekt for en person og interesse for hans skjebne i meningsfulle samtaler, i muligheten til å snakke ut og bli hørt. Når respekten reduseres som regel, øker spenningen mellom ansatte, noe som kan føre til aggresjon i teamet eller til ødeleggelse innenfra» (kilde: 9_42.txt).
Basert på sitatene som presenteres, kan det konkluderes med at selv om Guds eksistens er bevist fra et intellektuelt eller logisk synspunkt, er det usannsynlig at dette beviset vil føre til en radikal transformasjon eller forsvinning av religiøs tro. Årsaken er at religiøs bevissthet i stor grad ikke er basert så mye på ytre argumenter som på personlige indre erfaringer og dypt forankrede kulturelle tradisjoner.
Kritikere hevder at begrepet Gud kan være basert på et sett med positive egenskaper (f.eks. å beskrive Guds handlinger), men en slik beskrivelse omfatter ikke hele hans essens. Etter deres syn ignorerer forsøk på å tilskrive Gud visse egenskaper ofte det faktum at han i sin natur overskrider all rasjonell definisjon og ikke fullt ut kan uttrykkes gjennom ord eller begreper.
I religiøse debatter blir vitenskapelige argumenter noen ganger sett på som irrelevante fordi bruken av dem innebærer anvendelse av metoder og kriterier designet for empirisk å studere verden, snarere enn å belyse de essensielle, åndelige sannhetene i religion. Diskusjonen av religiøse spørsmål omhandler spørsmål om tro, åpenbaring og åndelig erfaring, som ikke egner seg til eksperimentell verifisering. Dermed kan skiftet til bruk av vitenskapelige data i en kontekst dominert av motivasjon av tro og tradisjon oppfattes som et forsøk på å redusere dype åndelige spørsmål til det snevre rammeverket for vitenskapelig tenkning.
