Kjernen i spørsmålet er forskjellen mellom troens indre, personlige styrke og det sosiale grunnlaget – kontraktualitet, det vil si gjensidig tillit og forståelse mellom mennesker. En undersøkelse av disse begrepene viser at tro, som en fri viljeshandling, er avgjørende for personlig åndelig utvikling. For eksempel lyder en av de siterte passasjene:
I følge en av beskrivelsene (fra fil 1483_7414.txt) kan et anstendig dåpskors fås hvis du kontakter en gullsmed som kan gjøre det på bestilling. I ett av tilfellene beskriver fortelleren situasjonen slik:
Kirken minner om martyrdøden til martyrene i Nikomedia, og oppfordrer ikke så mye til sorg som ser i deres eksempel et dypt vitnesbyrd om tro, en bekreftelse på korsets frelsende kraft og lidelsene som er bestemt for enkeltpersoner, kalt til å være "martyrer" av guddommelig nåde. Som nevnt i en av kildene: "Selv om mange falt fra, reddet resten ikke bare seg selv, men omvendte i motsetning til Plinius selve staten til Kristus. Det er interessant å merke seg at, som vi skal se senere, var det de bityniske martyrene som bidro mye til dette (de nikomediaske martyrene under Diokletian)» (kilde: 1309_6544.txt). Dette er bevis på at selv i alvorlige forfølgelser bidro offer for troens skyld til transformasjonen av skjebnen til hele samfunn og til og med statsstrukturen.
Kirken skiller i sine doktrinære spørsmål mellom dem som berører selve essensen av troen, mens det kan oppstå uenighet om spørsmål om kirkedisiplin, skikker og praktiske pastorale hensyn.
Ifølge de skriftstedene vi drøfter, står det at den store skare av oppstandne faktisk er «i himmelen». Spesielt indikerer en av kildene direkte:
We use cookies to ensure you get the best experience on our website. Learn more.