Den paradoksale sameksistensen mellom ønsket om selvoppholdelse og trangen til selvdestruksjon kan forklares som et uttrykk for den dype dualiteten i den menneskelige psyken, der det samtidig er krefter rettet mot å opprettholde liv og impulser som presser et menneske til selvdestruksjon. Ifølge et av konseptene lever både kraftige livsinstinkter og destruktive tendenser i det menneskelige ubevisste. For eksempel, som nevnt:
I barndommen har viljemessige og emosjonelle vaner en vesentlig forskjellig innvirkning på mental, intellektuell og sosial utvikling. På den ene siden spiller vaner som oppstår på grunnlag av viljemessig aktivitet en positiv rolle i barnets mentale utvikling. Når en vane dannes gjennom bevisst, fokusert innsats, frigjøres den intellektuelle energien som tidligere ble brukt på viljeregulering av bevegelser og kan brukes til mer kreativt og høyere åndelig arbeid. Dette bidrar til raskere og mer økonomisk mental utvikling, siden mange handlinger blir mekaniserte og ikke krever konstant bevisst kontroll. Som nevnt i en av kildene:
Vaner som oppstår fra emosjonelle bevegelser fører til mekanisering av emosjonelle reaksjoner og tap av kreativ kraft fordi de forvandler en levende, dypt følt følelse til en automatisk, "tom" kroppslig bevegelse som har mistet evnen til å uttrykke seg fullt ut. Når en følelse uttrykkes på en vanlig, stereotyp måte, er motoriske former involvert, som utføres nesten automatisk og uten bevisst deltakelse. Som et resultat finner ikke den emosjonelle opplevelsen sin "interne" refleksjon, blir ikke fullt ut avslørt, og energien som kan bidra til kreativ selvutfoldelse og utvikling viser seg å være bundet og fratas muligheten til å transformere seg til noe nytt og originalt.
Viljemessig vane dannes gjennom repetisjon av bevisste, viljemessige handlinger, når opprinnelig bevisste anstrengelser gradvis blir til automatiske reaksjoner, og frigjør ressurser for høyere prosesser av tenkning og kreativitet. Spesielt vurderer forfatteren utviklingen av vaner hos barn som et resultat av viljebevegelser: med den konstante reguleringen av handlinger ved hjelp av viljen, blir den intellektuelle energien som tidligere ble brukt på denne kontrollen tilgjengelig for høyere oppgaver: "med overgangen fra bevegelse til vane viker viljeregulering for automatisering, og det høyere åndelige arbeidet mottar energien som tidligere ble brukt på bevisst kontroll" (1348_6739.txt).
Sosiale og kulturelle faktorer spiller en avgjørende rolle i dannelsen av vaner, samt bestemmer kommunikasjonsstandarder og kollektiv atferd. På den ene siden dannes vaner under påvirkning av miljøet, der tradisjoner, familieoppdragelse og sosiopsykologiske handlinger som overføres fra generasjon til generasjon spiller en viktig rolle. Spesielt er vanene med å uttrykke tanker, konsepter og bilder formet gjennom språk og etablerte kulturelle rammer, som mangefasettert gjenspeiler historiske, nasjonale og åndelige tradisjoner. Som nevnt:
