Motsetningen mellom statens oppfordring om å «være fruktbar og formere seg» og den samtidige militære mobiliseringen genererer merkbare demografiske spenninger. På den ene siden fokuserer staten på behovet for å øke antallet innbyggere, støtte familier og fylle opp den funksjonsfriske befolkningen. På den annen side tvinger massemobilisering tilbaketrekning av det meste av den voksne og funksjonsføre befolkningen fra sivile steder, noe som fører til tap av potensial for reproduksjon og skaper betydelige sosioøkonomiske endringer. Dette manifesteres for eksempel i en endring i befolkningens struktur: mobilisering påvirker ikke bare den militære sfæren, men fører til en systematisk omfordeling av menneskelige og materielle ressurser, som deretter gjenspeiles i fødsels- og dødsratene.
Uten syndefallet kunne den religiøse tradisjonen ha utviklet seg i henhold til fundamentalt andre scenarier enn den som ble realisert etter den dramatiske overgangen. En mulighet ville være en tilstand der mennesket, som en sann Guds sønn, forblir i kontinuerlig og harmonisk fellesskap med Gud, som stadig har opphøyet ham og lever i samsvar med den guddommelige hensikten som ble fastsatt i begynnelsen. I dette tilfellet ville ideen om fallet som et gap som skiller mennesket fra et direkte forhold til skaperen være fraværende, og menneskehetens historie ville utvikle seg langs veien til enhet med det guddommelige prinsippet, uten eskalering av konflikter og tragiske konsekvenser.
Hvis Adam og Eva ikke hadde spist frukten, ville menneskenes historie sannsynligvis ha tatt en helt annen vei. Uten ulydighetshandlingen kunne menneskeheten ha beholdt sin opprinnelige tilstand av forening med Gud, uavbrutt nåde og på en måte til og med udødelighet. I dette tilfellet ville folk ha unngått det grunnleggende vendepunktet som medførte tapet av paradis, begynnelsen på lidelse, sykdom og død, samt en lang kamp med de påfølgende konsekvensene av fallet.
Det er ekstremt problematisk å definere ondskap med en enkelt tekstdefinisjon for objekter som har en biologisk natur (for eksempel mennesker, dyr) og de som ikke har biologiske egenskaper. På den ene siden beskriver mange læresetninger ondskap som et fenomen som oppstår sekundært til det gode, som et resultat av misbruk av de kreftene som opprinnelig er gode. For eksempel står det at:
Å gi omfattende svar og forklare din tro er viktig fordi det fremmer en konstruktiv og effektiv dialog. Når vi presenterer argumenter i detalj, demonstrerer vi ikke bare vår indre logikk og tillit til saken, men skaper også en atmosfære av tillit og gjensidig respekt. Dette gjør at samtalepartneren bedre kan forstå argumentene våre og samtidig ikke føle seg angrepet, fordi vi viser vilje til å lytte og akseptere deres synspunkt, og ikke påtvinge vår mening.
