I de presenterte kildene kan man se at tilstedeværelsen av vinger ikke gir entydige bevis på englenes natur. For eksempel, ifølge Platons allegoriske fortelling, beskrevet som følger:
I Toraen blir Gud fremstilt som den absolutte, allmektige skaperen og herskeren over universet, som besitter personlige egenskaper og går i direkte kommunikasjon med sin skaperverk. Dermed understreker Toraen at Gud ikke er en vag eller desentralisert kraft, slik tilfellet kan være i panteistiske systemer, men fremstår som handlende, personlig involvert i livet til verden og mennesker. For eksempel sier en av kildene:
Historisk sett har jødiske holdninger til muslimer vært komplekse og mangefasetterte, formet av spesifikke politiske, kulturelle og religiøse omstendigheter. I perioder da mainstream-kristendommen påla jødiske samfunn strenge restriksjoner, søkte mange jøder tilflukt i muslimske stater, hvor herskere ofte var mer tolerante og pragmatiske. Dette bidro til fremveksten av dype og varige bånd mellom de jødiske og muslimske samfunnene.
Basert på kildene som presenteres, kan det konkluderes med at det ville være en overforenkling å si at det guddommelige adlyder fysikkens lover. Fra et religiøst synspunkt oppfattes fysiske lover som en manifestasjon av Guds vilje – det vil si at det er han som styrer den materielle verden gjennom disse lovene, men han holder seg selv utenfor deres rammer. Dermed sier en av kildene: