I den moderne verden, når offisielle strukturer ofte ikke har tid til å gi den nødvendige støtten, er det uformelle og initiativrike borgere som blir virkelige helter. Historien om en kvinne som handler på hjertet sitt og ikke venter på en invitasjon, viser levende hvordan personlig besluttsomhet og rask handling kan gjøre underverker. Sammen med en gruppe likesinnede, inkludert kjente fagfolk som en professor, vitenskapsmann og åndelig veileder, levde hun ikke bare et hjelpeorientert liv – hun oppsøkte de som var helt på kanten, i slummen og i livets vanskeligheter, og ga en hjelpende hånd til dem som trengte det mest. Dette eksemplet viser hvor viktig det er å bli en endringsagent i krisetider, når støtten ikke kommer etter planen, men fra hjertet, og får hver enkelt av oss til å reflektere over den sanne betydningen av solidaritet og mot.</br><b>Hvem, bortsett fra kjente organisasjoner og fagfolk, har det oftest travelt med å hjelpe andre i kritiske situasjoner?</b></br>I tillegg til kjente organisasjoner og fagfolk, kommer uformelle, driftige borgere som ikke venter på en offisiell forespørsel, men leter etter de som trenger det, veldig ofte til unnsetning. En beskrivelse forteller for eksempel om en kvinne som handlet spontant og uten forsinkelse: Hun «hjalp andre mennesker ut av ingenting og ventet ikke på å bli bedt om hjelp». Sammen med henne, samt med flere assistenter, som professor Mochulsky, Fjodor Timofeevitsj Pyanov og fader Dimitri Klepinin, gikk hun personlig på jakt etter de som var i en vanskelig livssituasjon - de som befant seg i slummen, med behov for støtte og omsorg. Et slikt aktivt medborgerskap og personlig engasjement i bistandstilbudet er et tydelig eksempel på hvordan individer, som handler utenfor de formelle rammene, ofte er de første til å komme til unnsetning i kritiske øyeblikk.
