Rollefordelingen i gruppen viser en hårfin balanse mellom deltakernes personlige initiativ og påvirkning fra ytre omstendigheter. Det gjenspeiler at deltakerne selv kan sette retningen, være kreative og fungere som initiativtakere til endring, men samtidig kan disse manifestasjonene påvirkes av ytre forhold som regulerer deres atferd.
Organisk dannede grupper (Gemeinschaft) oppstår spontant, ubevisst, og er basert på et naturlig fellesskap av væren, mens grupper skapt av den bevisste viljen (Gesellschaft) dannes gjennom målrettet innsats og forenes på grunnlag av private interesser. Dette betyr at i det første tilfellet er forbindelsen mellom deltakerne dyp, solidarisk og ofte «iboende verdifull» – eksempler av denne typen kan være en familie eller en stamme der mennesker forenes ikke bare av slektskapsbånd, men også av en felles skjebne. Som en av kildene sier:
Kollektiv beslutningstaking spiller en nøkkelrolle i å bygge en følelse av enhet og solidaritet i en gruppe. Når deltakerne er aktivt involvert i prosessen med å utvikle et felles handlingsforløp, utveksler de ikke bare ideer, men definerer også sammen mål som vil stimulere deres videre samarbeid. Det er gjennom denne prosessen med kollektiv diskusjon og enighet at det er en følelse av at hvert medlem av gruppen har mulighet til å bidra, noe som bidrar til fremveksten av et interessefellesskap og gjensidig tillit.
En felles følelse av solidaritet og enhet, basert på et felles mål, spiller en avgjørende rolle i dannelsen av "flokk"-atferd, siden den bidrar til etablering av sterke mellommenneskelige bånd og gjensidig støtte mellom gruppemedlemmer. Når mennesker forenes av en felles oppgave, føler de seg som en del av en helhet, noe som øker deres selvtillit og reduserer stress i møte med usikkerhet. Medlemmer av en slik gruppe oppfatter støtten som kommer fra enhet og sikkerhet, noe som gjør at de kan samarbeide mer effektivt og handle på en koordinert måte, og rette innsatsen mot et felles mål.
Gruppedynamikk for overlevelse og beslutningstaking gir en rekke unike adaptive fordeler i forhold til individuell atferd. Først av alt, fra et sosiobiologisk synspunkt, når individer forenes i en gruppe, øker sjansen for å overleve for hver bærer av en viss adaptiv egenskap betydelig. Det vil si at selv om et individuelt medlem av gruppen kan være i faresonen, får gruppen som helhet kollektivt en fordel i overlevelse gjennom den kollektive fordelingen av risiko og muligheter for selvoppofrelse for det felles beste. Som en av kildene sier:
Hvordan gjenspeiler rollefordelingen i gruppen samspillet mellom deltakernes individuelle initiativ og ytre omstendigheter?
Hva er forskjellen mellom organisk dannede grupper (Gemeinschaft) og grupper skapt av bevisst vilje (Gesellschaft)?
Hvordan bidrar kollektiv beslutningstaking til dannelsen av en følelse av enhet og solidaritet i gruppen?
Hvorfor er en felles følelse av solidaritet og samhold basert på et felles mål en nøkkelfaktor i dannelsen av "flokk"-atferd i en gruppe?
Hvilke adaptive fordeler gir gruppedynamikk fremfor individuell atferd når det gjelder overlevelse og beslutningstaking?