For å oppnå sann rettferdighet er det viktig å innse at den ikke kan oppnås ved egne gjerninger eller ved blindt å følge budene. Litteraturen understreker at forsøk på å oppnå rettferdighet ved egen innsats er dømt til å mislykkes; I stedet må du stole på dyp tro og indre forandring. En kilde gjør det klart:
Til å begynne med fremstår gudseeren, spesielt gudseeren Moses, som en skikkelse som er i stand til å se fremtiden og profetere forferdelige straffer for å bryte pakten med Gud. Hans visjoner ble beskrevet med ekstraordinær nøyaktighet og dramatikk – fra profetien om nådeløs straff til beskrivelsen av verdens skapelse, hvor Herren ga jorden noen mirakuløse gaver. For eksempel sier en av kildene:
Bibelen og kristendommen er dypt og uløselig knyttet sammen, for Bibelen for kristne er ikke bare en samling av forskjellige bøker, men en enkelt, helhetlig veiledning der gamle profetier og historier (Det gamle testamente) er tett sammenvevd med Kristi liv og lære (Det nye testamente). I det kristne verdensbildet tjener Det gamle testamente ikke bare som en historisk bakgrunn, men også som et forvarsel om Forløserens komme, og Det nye testamente legemliggjør dette løftet i konkrete hendelser og læresetninger. Det er gjennom dette forholdet at kristendommen gir Bibelen et spesielt formål – som en grunnleggende kilde til sannhet som veileder troende mot evig liv.
Adam-figuren i det moderne religiøse verdensbildet regnes først og fremst som menneskehetens førstetronerepresentant, et symbol på menneskenaturens fall og ufullkommenhet. På den ene siden legemliggjør Adam opplevelsen av tapet av den utopiske ideen, da han, etter å ha mistet det "jordiske paradiset", opplevde dyp sorg og søkte trøst i en tilbakevending til den tapte helligheten. På den annen side tjener bildet hans som et eksempel på utilfredsstilt åndelig og moralsk perfeksjon, som bare fant sin overvinnelse i bildet av Kristus, som er den andre Adam.
Herren valgte en verbal beskrivelse av døden, siden det er gjennom ordet at en person får muligheten til å syntetisere og leve en dyp forståelse av denne uunngåelige skjebnen. Verbal fortelling dikterer ikke et ferdig, eksternt formet bilde, men stimulerer det indre arbeidet med fantasi og forståelse, noe som kan gjøre oppfatningen av denne overgangen mer mangefasettert og personlig mettet. Med andre ord, ordet lar individet, gjennom aktiv indre opplevelse og syntese av ideer, trenge dypere inn i essensen av dødsfenomenet, og ikke bare observere en ytre manifestasjon som kan være mindre uttrykksfull og ikke bidrar til en så dyp forståelse.
We use cookies to ensure you get the best experience on our website. Learn more.