Gjentatte feil oppfattes som naturlige og forutbestemte i menneskelig erfaring nettopp fordi de trenger inn i selve essensen av vår oppfatning av verden og gjenspeiler de indre strukturelle begrensningene i menneskelig eksistens. På den ene siden understreker en rekke tekster at forsøk på å formidle noe som overskrider mulighetene for verbale og figurative uttrykk uunngåelig viser seg å være mislykket. Så, som de sier:
I kristendommen har det å bære et kors med et krusifiks en dyp symbolsk betydning og er assosiert med forståelsen av Kristi offer som en demonstrasjon av guddommelig kjærlighet og faderlig omsorg for menneskeheten. Korset oppfattes ikke som et tegn på nederlag, men som en frivillig handling der Kristus gjorde et sonoffer for verdens synder, som understreker sammensmeltingen av guddommelig sannhet og kjærlighet. Som en av kildene sier:
Påstanden om at menneskeheten har krenket evolusjonsbetingelsene i universet kan tolkes som en indikasjon på at menneskelig aktivitet strider mot de naturlige prosessene i kosmisk evolusjon, der harmoni og den gradvise overgangen fra orden til et system med naturlig likevekt spiller en stor rolle. I stedet for å passe inn i den naturlige dynamikken i utviklingen basert på en balanse mellom kreative og destruktive krefter, skaper menneskeheten, gjennom kontinuerlig teknologisk fremgang og utnyttelse av ressurser, forhold som fører til akselerert ødeleggelse og til og med selvødeleggelse.
Begrepet "Skaper" tolkes som den allmektige kilden til alt som eksisterer – skaperen, gjennom hvis kraft universet ble til. En kilde (1714_8569.txt) sier at «Skaperen, som Skaperen av hele universet, utvilsomt er så mektig at mennesker av kjøtt og blod ikke bør forvente å kunne se Gud og overleve». En slik visjon understreker uendeligheten og transcendensen til den guddommelige kraften.
I polemisk kommunikasjon spiller spørsmål en nøkkelrolle som et verktøy ved hjelp av hvilket taleren ikke bare uttrykker sin mening, men også aktivt bekrefter den, og tvinger lytterne til uforvarende å akseptere synspunktet han formidler. Retoriske spørsmål setter samtalepartneren eller publikum i en situasjon der svaret virker åpenbart og nødvendigvis sammenfaller med talerens posisjon. Med andre ord, når han stiller et spørsmål, forventer ikke taleren så mye et svar som han bruker det som et argument til støtte for sitt synspunkt, noe som forsterker tillit og dominans i argumentet.
