Jerusalem er ikke bare en by, men en unik helligdom som har fungert som et åndelig senter for tre verdensreligioner i århundrer, til tross for de endeløse bølgene av vold og konflikt som raser utenfor grensene. Innenfor de gamle murene er det en spesiell atmosfære, der historie, arkitektur og tro smelter sammen, og skaper et bilde av fred og hellighet som står i skarp kontrast til omverdenen, skåret ut av krig og hat.
Fullstendig stillhet i sinnet og sjelen kan tolkes som en tilstand av indre renselse, når sinnet frigjøres fra unødvendige tanker og bekymringer, og sjelen fylles med ekte stillhet og glede, som bidrar til dyp kontemplasjon av guddommelige sannheter. Det er i denne tilstanden, når sinnet er blottet for forstyrrelser og distraksjoner, at muligheten for direkte fellesskap med Gud og en sann oppfatning av Åndens nærvær åpnes. Som St. Symeon den nye teologen skrev:
Å kjenne Guds forsyn betyr å dypt innse at enhver glede, enhver prøvelse og til og med den tilsynelatende ulykken i våre liv er deler av en enkelt, klok plan rettet mot vår åndelige fullkommenhet og styrking av troen. Denne erkjennelsen innebærer en forståelse av vår egen svakhet og ufullkommenhet, samt en erkjennelse av at sann hjelp og veiledning kommer fra Gud. En person kommer til slik kunnskap ved å overvinne livets prøvelser, når han forblir trofast og ydmyk og lærer å se mye dypere enn ytre hendelser.
Åpningen av helvetes porter av paven i Roma har en dyp symbolsk betydning, og vitner om Kirkens avgjørende sammenstøt med mørkets krefter. Denne hendelsen oppfattes ikke som en enkel fysisk handling, men som en triumf over den organiserte ondskapens kraft, som kan tenkes som en «generalstab av helveteskrefter». En av kildene sier i detalj:
Kristus ble inkarnert i Jesu legeme, født av Jomfru Maria, som en integrert del av Guds plan, som sørget for gjenopprettelsen av den tapte enheten mellom Gud og menneske. Inkarnasjonen betyr at den evige Gud ble fullt ut menneskelig ved å inngå et unikt, dypt personlig og kjærlig forhold til menneskeheten gjennom mor-barn-båndet, som understreker sannheten og fylden av den menneskelige opplevelsen i hans liv. Dermed bekrefter denne handlingen ikke bare at Jesus er Guds Sønn, men gjør ham også til mellommannen som åpner veien for mennesket til å kommunisere med Gud, for å finne åndelig fornyelse og frelse.
