Svaret på dette spørsmålet er ikke redusert til en universell instruksjon, men snarere til en forståelse av besettelsesfenomenets natur og hvordan det oppfattes innenfor rammen av det okkulte verdensbildet. De tilgjengelige kildene beskriver ulike sider ved problemstillingen, noe som gjør det mulig å skissere det generelle bildet.
I kristen lære inntar troen på Kristi oppstandelse en sentral og avgjørende plass. Det er dette faktum som tjener som grunnlaget for all tro, siden oppstandelsen ikke bare bekrefter Jesu guddommelige natur, men også gir grunnlaget for frelse, rettferdiggjør og bekrefter all forkynt kristen sannhet. Kristi oppstandelse er et bevis på at ved Guds kraft har døden blitt beseiret og livet har en evig dimensjon. Den forvandler fortvilelse til glede, og fyller hjertene til disipler og troende med ny styrke og moralsk kompass for å overvinne jordisk lidelse.
Ideene om taoisme, buddhisme og konfucianisme i Kina blir ofte sett på som tre komplementære elementer som, når de syntetiseres, danner et sammenhengende bilde av spiritualitet – noe som grovt kan sammenlignes med konseptet om den hellige treenighet. Ifølge Ricci opphøyer taoismen «fravær» (wu), buddhisme – «tomhet» og konfucianisme – «oppriktighet» (cheng) og «tilstedeværelse» (w). Han bemerker at hvis det er mulig å kombinere slike forskjellige manifestasjoner, så er det også mulig å forene motsatte prinsipper, som vann og ild eller himmel og jord. Dermed demonstrerer sammenslåingen av disse tre trådene ideen om at en sann forståelse av Gud eller den ultimate virkeligheten kan ligge i erkjennelsen av at hver av disse tradisjonene bringer sin egen unike fasett til generell åndelig kunnskap.
Svaret kan sees på en slik måte at den sanne frelsende kraft ikke kommer til uttrykk så mye gjennom formell religiøsitet som gjennom dyp indre tro uttrykt i gode gjerninger. Selv om en person ikke anser seg selv som religiøs, kan hans handlinger for å frelse sjeler indikere at det allerede er noe nær åndelig tro forankret i kulturell og moralsk erfaring i hans essens. Som en av kildene bemerket:
Uttrykket "kommunikasjonskanal med KILDEN" bør forstås som en intern, åndelig strøm som en person kan motta høyere åpenbaringer og guddommelig informasjon gjennom. Denne kanalen er ikke en del av materiell eller hverdagslig bevissthet, men er en sinnstilstand som er åpen for kommunikasjon med det som overskrider vanlig persepsjon. Men for at denne kanalen skal gi et klart og sannferdig budskap, må den renses for hverdagsstøy, forfengelige tanker og lidenskaper som forvrenger sann persepsjon.
Hva bør luciferianere og okkulte gjøre når de blir konfrontert med en person som ser ut til å være besatt av demoner eller som inkarnerer Lucifer?
Hvilken rolle spiller troen i Kristi oppstandelse i hjertet av kristen lære?
Hvordan forholder ideene til taoisme, buddhisme og konfucianisme i Kina seg til konseptet om den hellige treenighet, og hva kan dette bety i sammenheng med religiøs syntese?
Hvis en person ikke er religiøs, men frelser hundrevis av sjeler, hvordan kan vi tolke hans vei til frelse og inntreden i paradis?
Hvordan forstå uttrykket "kanal for kommunikasjon med KILDEN", og hvorfor er det nødvendig å være i stillhet for å rense det?
We use cookies to ensure you get the best experience on our website.
Learn more.