Ideene om taoisme, buddhisme og konfucianisme i Kina blir ofte sett på som tre komplementære elementer som, når de syntetiseres, danner et sammenhengende bilde av spiritualitet – noe som grovt kan sammenlignes med konseptet om den hellige treenighet.

Hvordan forholder ideene til taoisme, buddhisme og konfucianisme i Kin

Ideene om taoisme, buddhisme og konfucianisme i Kina blir ofte sett på som tre komplementære elementer som, når de syntetiseres, danner et sammenhengende bilde av spiritualitet – noe som grovt kan sammenlignes med konseptet om den hellige treenighet. Ifølge Ricci opphøyer taoismen «fravær» (wu), buddhisme – «tomhet» og konfucianisme – «oppriktighet» (cheng) og «tilstedeværelse» (w). Han bemerker at hvis det er mulig å kombinere slike forskjellige manifestasjoner, så er det også mulig å forene motsatte prinsipper, som vann og ild eller himmel og jord. Dermed demonstrerer sammenslåingen av disse tre trådene ideen om at en sann forståelse av Gud eller den ultimate virkeligheten kan ligge i erkjennelsen av at hver av disse tradisjonene bringer sin egen unike fasett til generell åndelig kunnskap.

I sammenheng med religiøs syntese betyr dette at hvis hver av disse læresetningene ikke blir sett på som gjensidig utelukkende, men som aspekter av en enkelt sannhet, så blir syntesen en vei til forståelsen av en fyldigere, altomfattende virkelighet, akkurat som i den kristne doktrinen om den hellige treenighet utgjør tre personer ett guddommelig vesen. Til tross for den forskjellige vektleggingen – taoismen legger vekt på immateriell «fravær», buddhismen legger vekt på transcendent «tomhet» og konfucianismen legger vekt på konkret «tilstedeværelse» og moralsk oppriktighet – kan deres forening fungere som et forsøk på å finne sannheten som overskrider individuelle religiøse doktriner.

Støttende sitat(er):
«Av de tre religionene opphøyer en (taoismen) 'fravær'' (wu), en annen (buddhismen) opphøyer 'tomhet', og den tredje (konfucianismen) opphøyer 'oppriktighet' (cheng) og 'tilstedeværelse' (w). I hele verden, av de gjensidig delte affærene, er det ikke fjernere enn «tomhet» (xu) og virkelighet (shi) enn tilstedeværelse og fravær. Hvis de kan kombineres, kan vann og ild, firkant og rund, øst og vest, himmel og jord kombineres, og ingenting er umulig i det himmelske imperiet» (Ricci 1985, [514], s. 404/405) (kilde: lenke txt)

«Til syvende og sist,» konkluderer Ricci, «vil en som tror på tre religioner til syvende og sist ikke være annerledes enn en som ikke tror på noen, som er på jakt etter den rette veien og tror at troen er utenfor religionene, og derfor faktisk ingen steder.» (Kilde: lenke txt)

Sammenligningen av ideene i disse tre læresetningene med konseptet om den hellige treenighet indikerer derfor muligheten for forening, der hver religiøs tradisjon bringer sin egen unike, men nødvendige fasett til forståelsen av den ene guddommelige åpenbaringen, som er grunnlaget for religiøs syntese.