Basert på kildene som presenteres, blir ethvert brudd på Kirkens etablerte bud og regler sett på som et avvik fra Guds vilje, og kan derfor betraktes som en synd. Spesielt sier den første kilden:
Den symbolske enheten mellom den himmelske far og moder jord kan her forstås som et uttrykk for den dype sammenhengen mellom skapende prinsipper, der den himmelske far representerer impulsen, kilden til den første årsaken, og moder jord er næreren, fra hvis liv alle levende former blir født og vender tilbake: trær, mennesker, naturens frukter. Det vil si at den himmelske far initierer fenomenet eksistens, og moren sørger for kontinuerlig gjenfødelse, fruktbarhet og mulighet for fornyelse. Et slikt bilde gjenspeiler ideen om at alt som eksisterer ikke oppstår ved en tilfeldighet, men gjennom det uunngåelige samspillet mellom disse to prinsippene: den primære skapende impulsen (faren) og mors livmor, som gir liv (jorden).
Bildet av en person i form av en fersken, som symboliserer frøet, livets tre og ideen om reinkarnasjon, kan tolkes som legemliggjørelsen av den evige syklusen av gjenfødelse og fornyelse. I denne sammenhengen fungerer fersken ikke bare som frukten av "Livets tre", men også som et emblem på udødelighet, som gjenspeiler dens levetid og stabilitet. Dette bildet antyder at mennesket, i likhet med frøet som livet spirer fra, har potensial for kontinuerlig fornyelse, og forbindelsen med treet, som symboliserer foreningen av det himmelske og det jordiske, understreker ideen om den sykliske gjenfødelsen av tilværelsen.
Overføring av kontakter til en klarsynt kan medføre en rekke alvorlige konsekvenser, både fra et følelsesmessig og psykisk helsesynspunkt, og fra den juridiske siden. I følge en rekke kilder anbefales ikke et slikt trinn.
I den kinesiske tradisjonen, hvor taoisme, buddhisme og konfucianisme er sammenvevd til en enkelt kulturell og åndelig helhet, rettes spesiell oppmerksomhet mot harmoni med naturen og søken etter indre balanse. Samtidig representerer individuelle trender ulike dimensjoner av livet – konfucianismen er fokusert på moral og sosial orden, og taoismen legger vekt på menneskets enhet med verdens naturlige gang. Slik integrasjon gjør det mulig for kinesisk kultur å oppfatte livet som en sammenkoblet enhet der ulike tilnærminger smelter sammen for å skape et helhetlig verdensbilde.
We use cookies to ensure you get the best experience on our website. Learn more.