Den symbolske enheten mellom den himmelske far og moder jord kan her forstås som et uttrykk for den dype sammenhengen mellom skapende prinsipper, der den himmelske far representerer impulsen, kilden til den første årsaken, og moder jord er næreren, fra hvis liv alle levende former blir født og vender tilbake: trær, mennesker, naturens frukter.

I hvilken forstand kan den symbolske enheten mellom den himmelske far

Den symbolske enheten mellom den himmelske far og moder jord kan her forstås som et uttrykk for den dype sammenhengen mellom skapende prinsipper, der den himmelske far representerer impulsen, kilden til den første årsaken, og moder jord er næreren, fra hvis liv alle levende former blir født og vender tilbake: trær, mennesker, naturens frukter. Det vil si at den himmelske far initierer fenomenet eksistens, og moren sørger for kontinuerlig gjenfødelse, fruktbarhet og mulighet for fornyelse. Et slikt bilde gjenspeiler ideen om at alt som eksisterer ikke oppstår ved en tilfeldighet, men gjennom det uunngåelige samspillet mellom disse to prinsippene: den primære skapende impulsen (faren) og mors livmor, som gir liv (jorden).

For eksempel sier en av kildene:
«Hvis noe skjer, så må det oppstå fra noe og returnere et sted, for ... dette er den store Moder Jord, hvis ansikt grekerne æret under navnet Demeter... I deg er vi født, i deg spiser vi, i deg berører vi deg med våre føtter, i deg vender vi tilbake. Jordens barn, elsk din mor ..."
(Kilde: lenke txt)

Dette sitatet illustrerer tydelig at jordens moderelement er fødestedet til alle levende ting, fra trær til mennesker til naturens frukter. Dette blir ikke bare sett på som en fysisk prosess, men også som en dyp symbolsk syklus: alt som gir en begynnelse, fullt ut bevarer det opprinnelige minnet om tilværelsen og er i stand til å gjenopplive seg selv igjen. Vår himmelske Fader symboliserer på sin side kreativitet – den opprinnelige ideen eller viljen som er legemliggjort gjennom skapelsen, men uten jordens støtte og næring ville denne initierende kraften forbli tom og umoden.

Dermed uttrykker enheten mellom den himmelske far og jordmoren gjennom bildene av fødselen av trær, mennesker og naturens frukter ideen om at skapelsens kosmiske orden og sykliske natur avhenger av det uatskillelige samspillet mellom de to sidene: det skapende prinsippet og dets legemliggjørelse i den materielle verden.

Støttende sitat(er):
«Hvis noe skjer, så må det oppstå fra noe og returnere et sted, for den luftløse regionen av ren ikke-eksistens ... I deg er vi født, i deg spiser vi, i deg berører vi deg med våre føtter, i deg vender vi tilbake. Jordens barn, elsk moren din, kyss henne vanvittig, hell tårene dine over henne ..." (Kilde: lenke txt)