Basert på kildene som presenteres, anses forlatelsen av den ortodokse tro, det vil si konvertering til en annen tro eller nektelse av å delta i den ortodokse kirkes sakramenter, som en risiko for å miste nåden og følgelig muligheten for at sjelen kommer til helvete. En av de siterte kildene sier:
I det moderne samfunnet anses ikke obligatorisk medlemskap i en religiøs organisasjon som en nødvendig betingelse for et fullverdig liv. Som en av kildene påpeker: "Uten Kirken er bare kristent liv umulig, og det er svært få fanatikere for dette livet; flertallet er mer fornøyd med et halvhedensk liv. Moderne avgudsdyrkelse manifesteres i fornektelsen av den hellige kirke ...» (kilde: 1704_8517.txt). Dette viser at selv om religion påvirker dannelsen av verdier, er institusjonelt medlemskap i Kirken for mange mennesker ikke en prioritet eller nødvendighet i hverdagen.
Verden fungerer på denne måten fordi naturens forhold i seg selv skaper en situasjon der overlevelse krever å konfrontere en rekke faktorer – det være seg å finne mat, beskytte seg mot rovdyr eller konkurrere om begrensede ressurser. Hvert levende vesen blir tvunget til å kjempe for sin eksistens, siden miljøet dikterer forhold der noen individer har en fordel fremfor andre på grunn av medfødte eller ervervede egenskaper.
Det bibelske vitnesbyrdet er overbevisende om det guddommelige forfatterskapet til de skriftlige planene fordi dets dybde og visdom stammer nettopp fra det faktum at det formidler det apostoliske evangeliet – det vil si et direkte vitnesbyrd om Guds planer som overgår all menneskelig forståelse. Dette vitnesbyrdet er ikke et påfunn fra menneskers fantasi: Det overføres gjennom noen få utvalgte som har mottatt åpenbaring og har blitt prøvet i tro. Spesielt understreker apostelen Paulus med sine egne ord at Skriftens sannhet ligger i dens evne til å formidle Guds Ord, og hevder at Kristus døde for våre synder nøyaktig i samsvar med Skriftens forskrifter. Derfor, hvis apostelen, som er den minste av apostlene, aksepterer og overfører dette vitnesbyrdet, så tjener hans dybde og visdom som et sterkt argument for at det er noe mer bak tekstene enn bare menneskelig tanke – nemlig den guddommelige planen (sitert fra 763_3810.txt).
Som svar på spørsmålet ditt kan det sies at Bibelen, ifølge det ovennevnte materialet, ikke oppfattes som et resultat av rent menneskelig tenkning, men som en samtidig manifestasjon av guddommelig åpenbaring og menneskelig skapende aktivitet. Det vil si at det er Guds Ord som overføres gjennom menneskelig språk, og i denne oversettelsen og uttrykket høres både Guds stemme og forfatternes individualitet.