Fantasiens kraft kan forvandle vår oppfatning av verden, og gi den inntrykk av en annen, bedre virkelighet. For eksempel, som det står i dokument (1246_6227.txt):
Moses' mirakel, da han delte havets vann, kan tolkes fra to synsvinkler. På den ene siden forstås denne hendelsen som Guds direkte overnaturlige inngripen, et tegn på det jødiske folkets utfrielse og beskyttelse. Som ordtaket sier, "... Moses rakte ut sin hånd mot havet, og Herren drev havet med sterk østavind hele natten og gjorde havet tørt land og vannet delte seg" (se for eksempel sitater fra 1095_5473.txt og 474_2366.txt). Denne tolkningen understreker at frelsen skyldtes guddommelig kraft, som ikke adlyder de vanlige naturlovene.
Kristi kjærlighet beskrives som en guddommelig gave som fødes i sjelen og forbinder en person med en høyere virkelighet. Faktisk krever det ikke obligatoriske eksterne attributter for sin oppfatning. Som en av kildene sier: "Kristi kjærlighet er en stor nådefylt gave til menneskesjelen; dens opprinnelse er guddommelig. Det introduserer mennesket til det paradisiske livet her på jorden» (kilde: 514_2567.txt). Denne uttalelsen understreker at Kristi kjærlighet i seg selv er en overnaturlig, indre opplevelse, og ikke et resultat av ytre former.
Tallet på den karmiske veien 5 symboliserer energien til endring, bevegelse og frihet i personlig og åndelig utvikling. Dette tallet innebærer at personen under dets innflytelse streber etter uavhengighet, mangfold og nyhet på alle områder av livet. Den spirituelle banen her defineres gjennom konstante endringer, noe som kan bidra til dype indre transformasjoner, men noen ganger føre til ustabilitet og vanskeligheter med å fokusere på én retning.
For å etablere en forbindelse med det guddommelige og koble seg til skaperen, er det nødvendig å vekke i seg selv en bevisst, fri kraft i sinn og ånd, i stand til renselse og fornyelse. Som det sies i en av passasjene (kilde: 99_491.txt): "Ved bevissthet og vilje klynget mennesket seg til Gud, og Gud tok imot ham, forent med ham i denne selvbevisste og viljemessige kraften, eller sinn og ånd..." Dette betyr at en person selv må gjøre en innsats rettet mot å rense sine tanker, vilje og hjerte, og legge bak seg de tidligere, mindre rene tilstandene. Bare gjennom indre arbeid og en bevisst streben etter fornyelse kan den "eneste" rene kjernen av personligheten nås, som det guddommelige kan gå inn i.
We use cookies to ensure you get the best experience on our website. Learn more.