Basert på kriteriene beskrevet i kilden (se source_file: 220_1098.txt), er bestemmelsen av om en gruppe vesener er menneskelig ikke begrenset til overfladisk likhet med dem, men avhenger av et sett med åndelige og kulturelle egenskaper. En passasje forklarer at da spanjolene møtte indianerne, da de ble spurt om deres tro og holdninger til livet etter døden, konkluderte de med at tilstedeværelsen av slik tro var et tegn på menneskelighet:
For å bevare tilliten til Guds kjærlighet når livet byr på prøvelser og gir opphav til tvil, er det nødvendig å se på disse øyeblikkene ikke som nederlag, men som muligheter til å utdype tro og åndelig vekst. I vanskelige øyeblikk, når du føler at gleden over tidligere erfaringer allerede har falmet, er det troen som blir kilden til styrke som hjelper til med å overvinne motløshet og fortvilelse. Når vi vender oss til erfaringene til dem som har gått gjennom de vanskeligste omskiftelsene i livet, kan vi forstå at prøvelser gir en mulighet til å oppdage nye reserver av åndelig tillit til seg selv.
Svar: Selv om samvittigheten blir sett på som noe som er født i mennesker, er det uunngåelig et guddommelig prinsipp i den som gir den en høyere mening og veiledende kraft. Når det gjelder innholdet i sitatene, er samvittigheten ikke bare en moralsk intuisjon eller en sosial formasjon, men en refleksjon av det guddommelige nærværet i menneskesjelen. For eksempel sier teksten i fil 521_2604.txt:
Apostelen Paulus la vekt på overholdelse av de gjerninger som er fastsatt ved Moseloven for å vise det unike ved frelse, som ikke oppnås gjennom ytre utførelse av rituelle ritualer, men gjennom tro på Jesus Kristus. Etter hans syn var Moseloven midlertidig og tjente til å irettesette synd og forberede folk til å motta forsoningen, men den kunne ikke gi rettferdighet i seg selv. Paulus påpekte at forsøk på å rettferdiggjøre seg selv ved lovgjerninger fører til at en person forblir en slave av ytre ritualer og mister muligheten til å inngå et intimt forhold til Gud.
Den hellige skrift i Sarigma oppsto som et resultat av en lang og kompleks prosess med dannelsen av religiøse tekster, som ikke bare var en reaksjon på samfunnets åndelige behov, men også en refleksjon av dype endringer i den teologiske og filosofiske tenkningen i sin tid. Opprettelsen markerer overgangen til et nytt stadium i utviklingen av religiøse tradisjoner, da etablerte ideer om den hellige teksten ble gjenstand for nytenkning og tilpasning til nye kulturelle og sosiale forhold.
