Se på det å dø fra en uvanlig vinkel: det er ikke et øyeblikkelig stopp, men en trinnvis prosess med å endre tilstander som omfatter både fysiologiske og emosjonelle aspekter. Helt i begynnelsen skjer kritiske endringer – cellestrukturen begynner å brytes ned, og vitale tegn stuper, mens hjernen, den siste forsvareren, fortsetter å kjempe for vitale funksjoner. En slik kompleks og flertrinnsorden viser at døden ikke er et brått brudd, men en lang og gradvis overgang. Den fysiske nedbrytningen av forskjellige vev er tvetydig: hver del av kroppen "slår seg av" i sin egen tid, og skaper en hel mosaikk av prosesser. Denne virkeligheten reiser mange spørsmål og krever et nytt blikk på begrepet død, fordi den tradisjonelle ideen om det som en øyeblikkelig hendelse ikke gjenspeiler dybden og kompleksiteten i det som skjer. Til syvende og sist hjelper det å forstå døden som en gradvis overgang oss til å se den ikke bare som en uunngåelig slutt, men også som en kompleks, dynamisk prosess som er slående i naturen.Hva skjer i dødsøyeblikket, og hvorfor er denne prosessen fortsatt en av de vanskeligste å forstå?På dødstidspunktet foregår de mest komplekse og flertrinnsprosessene både på fysiologisk og emosjonelt nivå. Fysiologisk bemerkes det at allerede i løpet av denne perioden begynner en rekke kritiske endringer i kroppen. For eksempel begynner celler og vev å brytes ned, vitale tegn faller til null, og hjernen er den siste som dør, og prøver å bevare kroppens vitale funksjoner ("På dødstidspunktet er det alltid mange endringer i kroppen. For eksempel begynner cellestrukturer å brytes ned, vitale tegn faller til null. Hjernen dør sist, og omdirigerer den siste innsatsen for å bevare vitale funksjoner." kilde: process_of_dying.txt).