Interne bedrag av selvbevissthet, som illusjoner og hallusinasjoner, kan betydelig undergrave tilliten til ektheten til vårt indre. Disse fenomenene villeder oss ikke bare om vår oppfatning av den ytre verden, men får oss også til å tvile på gyldigheten av hvordan vi oppfatter oss selv. For eksempel siterer en av de siterte kildene tilfellet med et eksperiment i hypnose, der en ung kvinne, under suggesjon, oppfattet seg selv først som en beruset brannmann, og deretter som en erkebiskop. Denne erfaringen viser at selv vår personlige selvoppfatning er gjenstand for mutasjoner: Når illusjoner og hallusinasjoner "bedrar" vårt sansesystem, setter de i hovedsak spørsmålstegn ved påliteligheten til all selvbevissthet og selvbilde.
Psykisk subjektiv opplevelse danner en følelse av et stabilt "jeg", som kombinerer mange individuelle opplevelser og tilstander til en enkelt helhet, som til slutt skaper en følelse av integritet og kontinuitet i den indre verden. Interne opplevelser som oppstår i bevisstheten er ikke separate øyeblikk, men sammen gjør det mulig å føle at bak hvert øyeblikk er det et enkelt senter av "jeg", som gir en integrert følelse av personlighet. Dermed fikserer subjektiv erfaring ikke bare individuelle tilstander, men organiserer dem også i en enkelt semantisk og tidsmessig komposisjon, og forener fortid, nåtid og fremtid rundt et urokkelig indre senter.
Fenomenet tillit til egen bevissthet kan forklares med det faktum at den direkte opplevelsen av vår bevissthet ikke krever ytterligere bekreftelse. Det vil si at når vi opplever en tilstand, presenteres bevisstheten vår så klart og direkte at det verken er behov for eller evne til å skille mellom det «virkelige» og det tilsynelatende. Denne tilstanden gir oss en følelse av absolutt sikkerhet, selv om vi senere kan tvile på den objektive virkeligheten av disse opplevelsene.
Ideen om åndelig farskap bevarer og styrker forbindelsen til kulturarven, og er både en hyllest til gamle tradisjoner og et viktig referansepunkt for det moderne samfunnet. På den ene siden bidrar ærbødighet for åndelig farskap til å bevare nasjonal identitet og respekt for røtter, noe som gjenspeiles i følgende uttalelse:
Sitatene viser tydelig at ansvaret til åndelige mentorer går langt utover bare forkynnelse – det inkluderer personlig involvering i skjebnen til sjelene de anklager, og krever streng årvåkenhet, oppriktig omsorg og dyp åndelig erfaring. Ansvaret til en mentor presenteres som en plikt som ligner på en hyrde som "gir sitt liv for sauene" og derfor ikke bare må lede, men også beskytte de troende, siden på hans skuldre ligger en livsbekreftende omsorg for hver sjel. For eksempel sier en passasje fra kilden 762_3807.txt:
