Sosiale instinkter spiller en nøkkelrolle i dannelsen av både spontan og koordinert atferd i en gruppe. I følge forfatteren i en av kildene, selv i tidlig barndom, begynner barn å manifestere former for sosial sympati for nære mennesker, noe som blir en viktig mekanisme for orientering i det sosiale miljøet. Som nevnt:
Den emosjonelle oppfatningen av verden og atferdsstrategien i sammenheng med fremtidige livsvalg dannes gjennom en dobbel mekanisme der drømmer (som en projeksjon av håp og idealer) og frykt (som en instinktiv advarsel om mulige farer) virker samtidig, og setter tonen for vår holdning til fremtiden som ligger foran oss.
Basert på dataene som presenteres, påvirker frykt den mentale holdningen betydelig, og bestemmer vår holdning til risiko, fare og selvrealisering. Frykt kan tjene en dobbel funksjon: på den ene siden begrenser den oss ved å farge vår oppfatning av farlige situasjoner på en slik måte at vi føler oss håpløse eller til og med lammet, og på den andre siden er det følelsen av frykt som kan bidra til å mobilisere interne ressurser, oppmuntre oss til å "ta risiko" og dermed utvikle kreativ selvtillit og ønsket om å overvinne oss selv.
Barns drømmer spiller en nøkkelrolle i dannelsen av personlighet, ettersom de legger grunnlaget for livsretningslinjer, valg av fremtidig yrke og utvikling av sosialt ansvar. Når et barn drømmer om å være en helt eller gjøre noe viktig for samfunnet, aktiveres hans indre motivator, og han begynner intuitivt å forstå hvilken vei han skal velge for å nå sine mål. Så, som det står i kilden 1345_6720.txt, "Gutten streber etter å gjøre noe godt, viktig, sosialt betydningsfullt. Men drømmene hans er fortsatt helt barnslige: det viktigste er å være en helt, og i hva og hvordan det vil bli sett senere. En livsplan ... oppstår bare når refleksjonsobjektet ikke bare er det endelige resultatet, men også måtene å oppnå det på, veien som en person har til hensikt å følge, og de objektive og subjektive ressursene han vil trenge for dette.» Den beskriver tydelig at en drøm er en primær impuls som lar barnet tenke ikke bare på det endelige resultatet, men også på prosessen med å oppnå det, noe som er et viktig element i forberedelsen til selvstendig aktivitet.
Drømmer og frykt er tett sammenvevd i prosessen med å danne vårt syn på fremtiden og i utviklingen av personlighet. Drømmer setter bildet av fremtiden, styrer fantasien vår og genererer ambisjoner som hjelper oss å legge planer og se etter muligheter for selvrealisering. Samtidig påvirker frykt, ofte forankret i tidligere erfaringer eller forventninger om et negativt utfall, hvordan vi oppfatter den nåværende situasjonen og vurderer vår styrke for å nå våre mål.