Kosmisk sorg: Stjerner, synd og tapet av idealet
I dypet av himmelhvelvingen er tristhet skjult, noe som symboliserer det tragiske tapet av opprinnelig perfeksjon. Himmelske skapninger, personifisert av stjernene, virker ved første øyekast rene og ulastelige, men en gammel tanke understreker at selv de ikke er uten mangler for Gud. Denne ideen avsløres gjennom en metafor, der Kristi død får en enda dypere mening, som ikke bare omfatter forsoningen av menneskelige synder, men også tilgivelsen for de manglene som kan påvirke andre intelligente skapninger.Den grunnleggende ideen er at stjernenes sorg gjenspeiler en dyp kosmisk beklagelse over det ubegripelige tapet av idealet, for hvordan selv de høyeste manifestasjonene av skapelsen er gjenstand for ufullkommenhet. Dette synet får oss til å tro at idealet om renhet og perfeksjon er uoppnåelig selv i de mest sublime sfærer av tilværelsen. Samtidig påvirker ikke et slikt konsept universets skjønnhet og magi negativt, men gir det tvert imot ekstra dybde og meningsrikdom.Avslutningsvis lar refleksjon over kosmisk sorg oss se på verden på en bredere måte: der til og med stjernene bærer preg av tapet av uridealet, kan vi oppdage en ny forståelse av forløsning og skjønnhet, som er født fra tilværelsens mest ufullkomne natur.
Hva er den symbolske årsaken til tristheten som stjernene snakker om?Den symbolske årsaken til denne sorgen har å gjøre med tanken om at selv de himmelske skapningene representert av stjernene bærer på en eller annen feil eller feil i Guds fullkommenhet. En av tekstene understreker at Kristi død ikke bare var for menneskers synder, men også for syndene til andre rasjonelle vesener – selv for stjernene, siden «stjernene ikke er uten lyte for Gud», som det er tydelig sitert i De hellige skrifter (f.eks. i Jobs bok). Det vil si at tristheten som stjernene besitter symboliserer en dyp kosmisk anger over at selv en himmelsk skapelse ikke forblir uskyldig i møte med det guddommelige, noe som gjenspeiler tragedien med tapet av det opprinnelige idealet og renheten.Støttende sitat(er):"Det ville være absurd å si at han led døden bare for menneskers synder, og ikke også for [syndene til] andre [rasjonelle vesener] som kunne være i synd, for eksempel for stjernene; for stjernene er ikke uten lyte for Gud, som vi leser i Jobs bok: 'Stjernene er ikke rene i hans øyne'» (kilde: lenke txt, side: 345).