Begrepene guddommelig intelligens og utenomjordisk intelligens kan korreleres ved å betrakte dem som forskjellige manifestasjoner av kilder til kunnskap og innflytelse på en person, men opererer i forskjellige dimensjoner. Det guddommelige sinnet karakteriseres vanligvis som en transcendent, altomfattende kraft, ikke underlagt begrensningene i tid og rom, som overskrider menneskelige konsepter og er kilden til absolutt visdom. Samtidig er utenomjordisk intelligens ment å være et sinn som kan manifestere seg i den materielle verden og følgelig kan studeres gjennom objektive, vitenskapelige metoder. Det vil si at hvis guddommelig kunnskap oppfattes gjennom erfaring som går utover vanlig persepsjon, så kan manifestasjonene av utenomjordisk intelligens analyseres gjennom observasjoner, eksperimenter og dokumentariske bevis.
For troende er den konstante forkynnelsen av evangeliet ikke bare en forpliktelse, men en forutsetning for å opprettholde en levende tro og fellesskapsenhet. For det første gjør forkynnelsen av Guds ord troen tilgjengelig: «Apostelen Paulus skrev en gang at 'troen kommer av å høre, og høre ved Guds ord'. Hvis Guds ord ikke blir forkynt, så kan ingen tro... Uten en konstant forkynnelse av det gode budskap, uten et virkelig vitnesbyrd, vil vår tro svekkes, og med den vårt liv med Gud» (kilde: 9_42.txt). Denne uttalelsen understreker at selve det å høre og motta det gode budskap får folk til å styrke sin åndelige tilstand og opprettholde et aktivt forhold til Gud.
Dobbeltmoral i religion kan i betydelig grad forvirre forståelsen av hva troens sanne verdier egentlig er. For det første, når religiøse institusjoner begynner å spille etter reglene for sekulær orden – for eksempel ved å registrere seg som juridiske enheter med skattenummer – er det en motsetning mellom ytre formalitet og en dypt personlig åndelig søken. Dette er et fenomen som er tydelig beskrevet som følger:
En invitasjon til å forkynne spiller en avgjørende rolle for å vekke interesse for fellesskap med Gud og styrke det åndelige båndet, siden det åpner for muligheten ikke bare til å høre Guds ord, men også til å komme i personlig kontakt med Kristi nærvær. Denne invitasjonen oppfattes ikke som en tyngende forpliktelse, men tvert imot som en nådig mulighet til å delta i Guds fest, hvor de som er samlet får åndelig næring og støtte.
