Jesus Kristus regnes for å være Guds trofaste vitne fordi han ikke bare overfører ord, men er den levende og endelige åpenbaringen av Guds Ord. Ifølge en kilde kan sanne vitnesbyrd bare gis til dem som besitter sakramentets indre kraft, og det er Han, Ordet som viste seg på jorden, som fortjener å bli kalt det «trofaste vitnet» – «Hvem er det trofaste vitnet...» (Kilde: 1254_6268.txt). Hans vitnesbyrd manifesteres ikke bare i ord, men også i fullstendig forening med Faderen, som understreket i det samme materialet, som sier at bare den som ser farens nærvær og er fullt identifisert med Guds sannhet, kan bli et sant vitne.
Det mest overbevisende argumentet er tanken om at prøvelser er et redskap for å utvikle og styrke troen, og ikke for å ødelegge den. Prøvelser er ikke ment å knekke en person, men å vise hans hjertes sanne tilstand og hjelpe ham til å bli åndelig sterkere. Prøvelser tjener derfor som en prøve og samtidig en måte å perfeksjonere personligheten på, noe som gjør det mulig for deg å oppnå levende tro og som følge av dette evig frelse. Tross alt, hvis en person, etter å ha bestått testen, blir sterkere og klokere, indikerer dette at trofasthet mot G-d får sin fylde og dybde i kampen mot vanskeligheter.
I disse passasjene brukes uttrykket «Hva skjer her?» for å uttrykke både umiddelbar overraskelse over kaotiske hendelser og et dypt ønske om å forstå essensen av det som er synlig, å gå utover bare observasjon. I et av eksemplene hentet fra den 1078_5385.txt filen, lyder denne setningen i en scene der beskrivelsen av folkemengden og plutselige endringer fremkaller en følelse av forvirring og håpløshet:
Løftet "Du vil oppstå" peker symbolsk på den dype ideen om fornyelse og evig gjenfødelse, og presenterer døden ikke som en slutt, men som en overgang til et nytt, fornyet liv. Dette bildet er nært knyttet til naturens sykluser, når livet våkner igjen på slutten av tilsynelatende stagnasjon, akkurat som gress, trær og frø spirer igjen fra bakken om våren.
