Kjemisk religion fremmer ideen om uendelighet, der hver partikkel av væren, hver følelse og hvert fenomen er fylt med dype, uløste mysterier. Ifølge en kilde ligger kjernen i det faktum at «enhver menneskelig sans er omgitt av endeløse fysiske mysterier», og «det minste mysterium utvikler seg til et universelt mysterium, til et uendelig mysterium». Denne troen betyr at det i den minste vanndråpe er en kraftig sentripetalkraft, hvis forståelse kan omfatte en person som helhet – "hans følelser, sinn og tanke" (kilde: 1495_7470.txt).
Dette ikonet fremstår ikke bare som et kunstverk, men som et dypt åndelig og kunstnerisk symbol som fungerer som en guide mellom mennesket og det guddommelige. Det legemliggjør ikke bare bildet av en hellig figur, men også uttrykket for det som er utenfor den vanlige visuelle oppfatningen. Ikonet oppfattes som en «kanal for guddommelig lys» og en «evighetens stille stemme», der en sann dialog finner sted mellom helgenen og den troende, og inviterer sistnevnte til personlig fellesskap med det guddommelige.
Flere kilder viser at menneskeheten mistet sin opprinnelige frihet og skaperhensikt da den hadde forlatt Guds veiledning og bestemte seg for bare å stole på sin egen «egenrådighet» og materielle prestasjoner. Derfor, i stedet for å forbli naturens krone og legemliggjøre skaperens kreative gnist, har mennesket valgt veien til uavhengig selvhevdelse, og prøvd å omgå behovet for Guds beskyttelse. Dette avviket fra den forutbestemte åndelige veien førte til at han ble avhengig av fremskrittene i teknologisk fremgang og materiell substans, med det resultat at hans liv ble bestemt av lover som var fremmede for ham snarere enn av den opprinnelige guddommelige kjærligheten og ordenen.
Fra materialet som er sitert, er det ingen informasjon om de spesifikke bønnene som tempelridderne resiterte under sine gudstjenester, så vel som om betydningen av disse bønnene. Alle kildene som er sitert fokuserer på å beskrive den interne organiseringen av ordenen, inngangsprosedyrer (f.eks. forsøk på rekrutter) og symbolikk som tempelridderemblemet til to ryttere på en hest. En passasje fra fil 179_893.txt sier for eksempel:
I tradisjonell religiøs fastepraksis regnes vann som en tillatt drikk som konsumeres i en strengt begrenset mengde. For eksempel sier kilden 799_3991.txt:
