Interne barrierer forårsaket av fordommer og ulevde følelsesmessige reaksjoner gjør prosessen med sann gjensidig forståelse mye vanskeligere, da de forvrenger oppfatningen av den andre personen og forstyrrer åpen emosjonell kommunikasjon. Fordommer skaper et rammeverk der vi bare ser den andre gjennom våre egne stereotypier, noe som begrenser evnen til å oppfatte det unike og autentisiteten til samtalepartnerens følelser. Som en av kildene sier:
Forskjeller i måten følelser uttrykkes på kan være en grunnleggende årsak til konflikt, ettersom folk oppfatter følelser gjennom linsen av deres livserfaringer, sosiale status og personlige egenskaper. En kilde bemerker at "Konflikt er en misforståelse. Hvis en person ikke er som oss på en eller annen måte, blir han dårlig forstått av oss. Dette kan føre til sammenstøt og konfrontasjon...» (kilde: 1852_9255.txt). Med andre ord, når en person uttrykker sine følelser annerledes enn det som er vanlig for en annen, fører dette til feilaktige tolkninger og vurderinger av hans oppførsel.
Forutinntatte forventninger og stereotypier fungerer som et slags "perseptuelt filter" som vi tolker informasjonen vi mottar gjennom, selv om den motsier vår tro. Dette filteret forvrenger ikke bare persepsjonen, men hindrer deg også i å høre og objektivt vurdere posisjonen til samtalepartneren. Så, som det sies i en av kildene:
Eksperimentelle tilfeller, spesielt hypnotiske identitetssubstitusjoner, viser at vår selverkjennelse er mye mer plastisk og sårbar enn vi kanskje tror. Slike tilfeller indikerer at ideene vi har etablert om oss selv ikke er en uforanderlig, integrert substans, men representerer en dynamisk konstruksjon som kan være gjenstand for ytre og indre påvirkning. Dette kan sees i hvordan kunstig skapte identiteter viser seg å være «feilaktige» eller forvrengte når de realiseres gjennom spesifikke mønstre, noe som ofte fører til fragmentering av hele bevisstheten.
Interne bedrag av selvbevissthet, som illusjoner og hallusinasjoner, kan betydelig undergrave tilliten til ektheten til vårt indre. Disse fenomenene villeder oss ikke bare om vår oppfatning av den ytre verden, men får oss også til å tvile på gyldigheten av hvordan vi oppfatter oss selv. For eksempel siterer en av de siterte kildene tilfellet med et eksperiment i hypnose, der en ung kvinne, under suggesjon, oppfattet seg selv først som en beruset brannmann, og deretter som en erkebiskop. Denne erfaringen viser at selv vår personlige selvoppfatning er gjenstand for mutasjoner: Når illusjoner og hallusinasjoner "bedrar" vårt sansesystem, setter de i hovedsak spørsmålstegn ved påliteligheten til all selvbevissthet og selvbilde.
